Pårørende er eldreomsorgens i særklasse viktigste byggestein. Vi må ta godt vare på dem.

I begynnelsen fantes det ingen annen eldreomsorg enn den pårørende ga. Og selv om det offentlige i dag yter helse- og omsorgstjenester for milliarder, rekker det fortsatt pårørendes innsats bare til knærne. Jeg har hatt noen hyggelige samtaler over kaffekopper som har understreket dette.

Det å være pårørende er både selvsagt og meningsfullt. Man gjør det som må til, enten det er for partner, barn, foreldre eller andre som blir syke. For noen kan det å være pårørende utgjøre mer enn en heltidsstilling, fullstendig ulønnet, og det etter at du for lengst strengt tatt har gått av med pensjon. Vi tar vare på familien. Sånn er det. Vi har vel alle mange vi med beundring ser at tålmodig tar vare på sine nære med kjærlighet og omsorg, eller vi står midt oppi det selv.

Men det tar på. Ofte vil det å være pårørende forverre ens egen helse. Derfor har vi alt å vinne på å ta godt vare på pårørende. Først og fremst i et menneskelig perspektiv selvsagt, men også i et samfunnsøkonomisk, for den som trenger penger for å måle verdi.

Når eldreomsorgen utvikles og endres, må pårørendeperspektivet være innbakt i alt vi gjør. For eksempel vil mange flere leve lenger, og mange flere vil bo hjemme med partnere med demenssykdom. Det er et gode at vi får lange liv, og ofte sammen med dem vi er mest glad i. Samtidig som vi aldri vil komme dit at alvorlig sykdom og død innebærer smerte og sorg. Hvordan kan vi likevel legge til rette for at det å være pårørende først og fremst er meningsfullt, ikke utmattende?

Dialog, hjelp og avlastning

Det finnes ikke ett svar på det, for det vil variere fra person til person. Derfor tror jeg det starter med god dialog mellom den enkelte og kommunens helse- og omsorgstjenester. For mange vil det dernest handle om hjelp til oppgavene man selv ikke klarer, eller som tærer for mye på egen helse at man må gjøre. Ofte vil det også handle om behov for avlastning slik at man får både hvile og egentid. For andre igjen kan det være helt andre behov.

Dialog og samarbeid med pårørende er viktigere enn noen gang. Det er også høyt prioritert hos kommunen, hvor dialogen både handler om å formidle hvilke muligheter som finnes, og om å avdekke hvilke behov som det er viktig å finne bedre løsninger på enn vi har i dag.

Derfor er pårørendes deltakelse i dialog, og debatt for dem som har overskudd til det, av stor betydning. Er du pårørende selv og savner noe, er det mange muligheter til å komme i kontakt med for eksempel kommunens seniorkontakter, demenskoordinatorer eller avlastningstilbud. Et fint sted å starte kan være her: https://www.nordrefollo.kommune.no/tjenester/helse-og-omsorg/

Det er heldigvis nok av eksempler på samarbeid og tilrettelegging som er til beste for alle involverte, men det finnes også eksempler hvor det ikke har fungert like godt. Både dagens og morgendagens eldreomsorg blir bedre med et godt samspill mellom pårørende og offentlige helse- og omsorgstjenester.

Hans Martin Enger, varaordfører, gruppeleder Nordre Follo MDG og 5. kandidat for Akershus MDG