Det er i dag er økende utfordringer i skolene i Nordre Follo. Med lokalvalg på trappene, er det naturlig å spørre seg hva slags skolepolitikk de ulike partiene står for. Høyre og Arbeiderpartiets representanter beskriver i Østlandets Blad 29. og 30. juni begge at deres politikk er den rette for en god skole i kommunen.

Les også

En skole der alle kan lykkes
Les også

Som en ny lokalpolitiker i besøkte jeg alle spesialavdelinger og skoler i kommunen vår. Jeg skulle ønske Høyres politikere gjorde det samme

Hva politikken i praksis vil bestå i, er det vanskeligere å få tak på. Høyres Cecilie Pind snakker om tilpasset undervisning for alle elever og Arbeiderpartiets Shahram Ariafar om ivaretagelse av elever med spesielle behov.

Jeg skulle ønske begge var mer konkrete. Hvordan har partiene tenkt å få gjennomført politikken, og hvilke tiltak kommer de konkret til å fremme?

I behandlingen av første tertialrapport 2023 for Nordre Follo ble det klart at skolen i kommunen er på sparebluss. Det er økende utfordringer samtidig som det skal spares penger, og administrasjonen beskriver situasjonen som vanskelig. Innsparinger skal gjøres gjennom mindre vikarbruk og «samordning» av spesialpedagogiske timer. At en hovedårsak til problemer i skolen som ufrivillig skolefravær, utrygge skolemiljø og økende mobbing, er nettopp manglende tilrettelegging og oppfølging fra PPT, er ikke nevnt i rapporten.

PPT er skolens rådgiver og skal utrede elevers behov for tilrettelegging eller spesialpedagogikk raskest mulig

PPT er skolens viktigste rådgiver og en tilstrekkelig bemanning av PPT er en forutsetning for en god skole. Når skoler som har behov for veiledning fra PPT ikke får det, og elever som bør utredes for ulike læringsforskjeller må vente, kan følgene være både utrygge læringsmiljø, manglende opplevelse av mestring, ufrivillig skolefravær og psykisk uhelse.

I Nordre Follo måtte elever i 2020–21 vente over ett år på å få komme inn til PPT. Situasjonen ser ikke ut til å ha blitt stort bedre. I forbindelse med behandling av rapporten svarer kommunen at det i dag står 78 elever i kø til PPT. Det er uakseptabelt. PPT skal ikke ha køer, deres oppgave er å gi elevene sakkyndig vurdering raskt. Tre måneder fra behov blir meldt skolen til vurdering foreligger kan i denne sammenheng være for lang tid. Når det er køer hos PPT, må man også anta skolene er tilbakeholdne med å henvise dit, at mange elever blir avvist og at skolen ikke får veiledning den er i behov av. Tidlig innsats forutsetter et fungerende PPT.

Skolemiljø- og mobbesaker blir ikke løst

Elevundersøkelsen 2022 viste en økning i elever som blir mobbet i Nordre Follo med 40 % fra året før. Det er skremmende tall. Administrativ ledelse uttalte i Østlandets Blad at skolebytte er en mulig løsning i mobbesaker.

Men et skolebytte er ikke en løsning, men en omgåelse av et problem. Det bidrar ikke til endring av det utrygge klassemiljøet, og lærer ikke skolens ansatte å skape trygge relasjoner. Skolen og involverte parter lærer ingenting om hvordan man kan bygge trygge skolemiljø, og mobberne lærer egentlig bare at mobbing virker. Ledelsens uttalelser gir et inntrykk av at skolenes fokus ikke er på å løse mobbesaker, men å få ned mobbetallene.

Ønsker vi å være en kommune der å dytte folk under bussen for å oppnå gode tall på publiserte undersøkelser anses akseptabelt?

Samtidig vet vi at elever som skiller seg ut fra gjennomsnittet, enten ved læringsforskjeller eller ved høyt læringspotensial, er mer utsatt for mobbing. For lærere som opplever at ressursene ikke strekker til, er det også en fare for at man opplever elever som skiller seg fra det gjennomsnittet undervisningen i utgangspunktet er rettet mot, som en belastning. Manglende satsing på PPT og skole bidrar med andre ord i seg selv til økte mobbetall.

Kommunen har et sterkt fokus på målbare «resultater».

Resultater på nasjonale prøver og andre standardiserte tester er ikke et godt mål på kvalitet i skolen. Et for sterkt fokus på disse prøvene bidrar til at undervisningen blir dårligere. Mye tid brukes på å trene elevene i grunnleggende ferdigheter, noe som er uheldig både for elever som sliter og elever som for lengst kan det det terpes på. Lærere og skoler som presses på å levere her, kan ty til uhensiktsmessige virkemidler for å få det til, som at enkelte elever holdes hjemme, elever gis ekstra tid på prøvene, eller andre former for juks. Det kan også forekomme at elever blir bedt om å levere ny og «mer positiv» besvarelse på skolenes trivselsundersøkelse eller på andre måter påvirkes til å ikke svare ærlig på undersøkelser.

Kommunen følger ikke opp evnerike elever på en god nok måte

Det er mangel på kompetanse og tiltak for elever med høyt læringspotensial og for andre elever som har behov for en raskere progresjon eller større bredde og dybde i læringen. De tiltakene som er rundt om fremstår som tilfeldige og avhengige av enkeltpersoner. Disse elevene bør fanges opp fra skolestart (og noen ganger tidligere). Når elevene starter i første klasse og allerede kan lese, kanskje skrive og regne, og noen til og med på flere språk, må skolene gi opplæring tilpasset elevenes behov helt fra start.

Å sitte sju år på skolebenken og lære grunnleggende ferdigheter oppleves naturlig nok uutholdelig for mange. Det har også blitt mye vanskeligere for disse elevene å finne måter å selv håndtere denne kjedsomheten i skolen i dag, fordi rammene er så mye trangere, og oppfølgingen og kravene om å gjøre det samme som de andre elevene og i samme tempo, har blitt mye strengere.

Kostnadene ved å skyve problemer under teppet

I tertialrapporten beskrives det at det er økte utgifter ved å følge opp skolefraværs- og skolemiljøsaker. Men forskning viser at de viktigste årsakene til ufrivillig skolefravær er mobbing, manglende tilrettelegging og mangel på mestring og en trygg skolehverdag. Blant elever med ufrivillig skolefravær finner man også elever med høyt læringspotensial som ikke har fått sine behov møtt og sett i skolen.

Elever som ikke trives og er trygge i skolen er naturlig nok også mer urolige eller kan utvikle andre typer uhensiktsmessig adferd for å hevde seg, slik at manglende oppfølging og mangel på tidlig innsats også bidrar til mobbing, ekskludering og andre typer skolemiljøproblemer.

Jeg håper det kommer tydeligere svar fra politikerne i forbindelse med det forestående valget enn det vi har sett så langt og at flere kommer på banen.

Hva vil politikerne gjøre for å få snudd utviklingen i skolen? Ønsker politikerne et fortsatt fokus på måling fremfor mestring og trivsel, og hvordan mener partiene at tilpasset undervisning for alle elever eller oppfølging av spesielle behov skal gjennomføres i praksis i en skole på sparebluss?

Karianne Ekern, Kolbotn