Gå til sidens hovedinnhold

Prosjekthuset – en alternativ skoledag

Artikkelen er over 8 år gammel

ENEBAKK: “Prosjekthuset” i Enebakk kommune har som mål å holde så mange som mulig i skolen. Med ulike aktiviteter én til to ganger i uken håper man at elevene blir motiverte til å fortsette skolegangen.

På gulvet inne i “Prosjekthuset” ligger miljøarbeider Terje Rustand “bevisstløs”. Det er førstehjelpskurs, og elevene skal lære hvordan de sjekker om en person er bevisstløs eller ikke. Elevene roper til ham, uten å få svar. Så klapper de ham litt i ansiktet. Heller ikke denne gangen får de respons.


– Får dere kontakt? spør førstehjelpsinstruktør Erik Bjørnstad.
Elevene rister på hodet.
– Hva gjør dere da? spør Bjørnstad.
– Åpner luftveiene, svarer de.
– Og så da?
– Begynner med hjerte-lunge-redning, svarer elevene og nærmer seg miljøarbeider Terje Rustand som fremdeles ligger “bevisstløs” på gulvet.
Elevene blir stoppet før de kommer så langt. Det er ikke lurt å prøve seg på hjerte- lungeredning på en som ikke er bevisstløs.


– Nå går vi ut og fortsetter der, sier Bjørnstad. – Der har jeg en dokke vi kan trene på. Og på den skal vi også prøve hjertestarteren.
Førstehjelp er bare noe av elevene ved Prosjekthuset i Enebakk lærer i løpet av et skoleår. Her er det lagt opp til mer praktisk læring, slik at færre forlater skolen etter niendeklasse.

Les også: – Jeg har snudd meg rundt

Prosjekthuset

32 elever i alderen åtte til 15 år er for tiden inne i “Prosjekthuset”. De fleste av dem er én dag i uken på den alternative skoledagen, mens noen er der to dager i uken.


“Prosjekthusets” hovedoppgave er å forebygge “dropouts” til videregående skole, forteller leder av Prosjekthuset Per Øivind Gundersen.
Prosjekthuset er et ti år gammelt prosjekt. Men da Gundersen kom til Enebakk i 2006, lå Prosjekthuset nesten brakk. Det var én lærer og tre elever uten et fast tilholdssted. I dag yrer stedet av liv fem dager i uken med 32 elever med ulike behov.
– Vi er her for alle trinnene, bortsett fra førsteklasse. Nå er den yngste fra tredjeklasse, sier Gundersen.

Gårdsarbeid

Prosjekthuset har et samarbeid med to gårder i kommunen. Aktivitetsgården Sand og Nordre Brevik gård. Her får elevene prøvd seg med mye forskjellig arbeid og oppgaver.


– Vi har et tett samarbeide med gårdene. På Sand gård har vi en isracingbane og en lavvo. På isen får elevene fysisk aktivitet og så får de innføring i fôring og stell av dyr. Her tar vi fagene inn i aktivitetene, beskriver Gundersen.
Isracingen med firehjulinger er et populært tiltak. Og det er noen som blir skuffet når de ikke skal til Sand gård denne formiddagen.

SLT

Gundersen er også en del av SLT-teamet i kommunen (Samarbeid om Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak). Der er han også sammen med miljøarbeider Terje Rustand. På den måten får de kombinert den forebyggende drop-outen fra skolene med forebyg

Kunst og håndverk

For litt over et år siden fikk Prosjekthuset for første gang egne lokaler. Nå har de et eget hus bak Enebakk kirke.
– Det så ikke ut da vi tok over. Det var mørke vegger og tak. Og et kjøkken som ikke var til å bruke. Vi som jobber her, har malt og pusset opp, og nå har vi snart fått opp hele det nye kjøkkenet, forteller Gundersen.


Elisabeth Hellen er kunst- og håndverkslærer. Resultatene henger på veggen i Prosjekthuset.
– Elevene er virkelig kreative, og det synes på veggene. Det er ikke alt vi henger opp her. Noe tar de også med hjem, forklarer hun.

– Ikke noe stress

Emil Andre (8) fra Hauglia skole er en av brukerne ved Prosjekthuset. Han trives veldig godt.
– Det er ikke så mye stress her som på skolen. Ikke gjør vi så mye i løpet av en dag, heller. Og så er det mye gøyere, sier han.
Emil er veldig glad i musikk, og er glad for “discobasen” som han kaller rommet ved siden av. Der får elevene spilt musikk, og ikke minst prøvd seg på ulike instrument.
Dagene starter stort sett med frokost. De som er på gårdene, får frokost der.

Ernæringslære

– På Sand gård er det et stort langbord med masse mat. Elevene kommer ofte hit uten å ha spist. Så frokost er en viktig del av timeplanen. Og så lager vi også lunsj, forteller Gundersen.

Da ØB var på besøk, lagde elevene sammen med lærer Morten Lie pitapizza til lunsj. Det ble satt frem skinke, ost og krydder samt tomatsaus. Så fikk elevene lage pizzaen akkurat slik de ønsket den.
– Vi lager sunn mat her. Det er viktig for elevene at de får slik opplæring, forteller Morten Lie.
Han ble fast ansatt etter nyttår, og har vært med siden august. Det er han som har tatt på seg ansvaret for ernæringslære.
– Vi har hatt en gjennomgang av umettet og mettet fett, hvor elevene lærte forskjell på hvilke type som er bra og dårlig for deg.
– Umettet fett er det som er farlig, sier Filip Nygaard (1) fra Ytre Enebakk skole.
– Hvordan ser vi det? spør Morten.
– Det holder seg flytende i kjøleskapet, svarer Sebastian Øyen (12) fra Strand skole.

Viltkamera

Det er lagt opp til mye uteaktiviteter på Prosjekthuset. En av de siste tingene de har gjort er å henge opp et viltkamera i skogen.
– Her kan vi se om ulven har vært, forteller Gundersen.
– Og hvordan ser vi at det er ulv? spør han.
Ingen av elevene rundt lunsjbordet har svar på det.
– Jo, fotavtrykkene til ulven ser ut som en stjerne, svarer han.
– Har det blitt tatt noen bilder av noen dyr, da?
– Nei, bare av oss, ler de fire guttene rundt bordet.