«Er det verdt det? De skal jo dø likevel». Når får vi en tale til de eldre, som fortjener både respekt og omtanke nettopp nå?

Debattanten etterlyser mer omsorg for de eldre under koronakrisen. Her illustrert med Langhus bo- og servicesenter.

Debattanten etterlyser mer omsorg for de eldre under koronakrisen. Her illustrert med Langhus bo- og servicesenter. Foto:

Av

Regjeringen la frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett 12. mai. Pensjonistforbundet reagerer spesielt på alt som ikke er nevnt.

DEL

MeningerDe eldre blir ignorert, både i tall og tale. De blir rett og slett ikke nevnt. Eldre har blitt isolert – og til dels stigmatisert gjennom pandemien, ved å få skylden for tiltakene som rammer næringsliv og privatpersoner.

«Er det verdt det? De skal jo snart dø likevel», har vi lest i kommentarfeltene. Hvordan har regjeringen tenkt å følge opp de mange gode intensjonene med å skape et aldersvennlig samfunn, når slike tanker og ord får bre om seg? Når får vi en tale til de eldre, som både fortjener respekt og omtanke nettopp nå? Hvor blir det av, midt oppi euforien rundt utepils og gjenåpnede fornøyelsesparker?

Etter dyrekjøpte erfaringer i den fremdeles pågående koronasituasjonen er vi sjokkert over at det ikke står ett ord i revidert nasjonalbudsjett om bevilgninger til sykehjem og omsorgsboliger – verken om bemanning eller drift. Når vi vet at de fleste dødsfall som følge av korona har skjedd på sykehjem, er det ekstra krevende både for den enkelte beboer, ansatte og pårørende at dette ikke nevnes som en utfordring det må tas tak i.

Det er å forvente at dette vil komme opp igjen som en egen budsjettpost når koronakommisjonen har sagt sitt. Applaus er ikke nok.

Kommunene får to milliarder ekstra i denne omgang. Kommunene mener dette er for lite, regjeringen mener det motsatte. Vi tror kommunene vet best hvor skoen trykker – og hvor mye koronakrisen har kostet. Pensjonistforbundet har bedt regjeringen bevilge ytterligere 400 millioner kroner til kommunene – øremerket sårbare eldre, som har fått merke konsekvensene av krisen på så mange og til dels hjerteskjærende måter.

Vi har hørt om uverdige forhold innen eldreomsorgen – om eldre som ikke har fått rengjort boligen på flere uker, og som heller ikke har fått hjelp til å dusje. Beboere på sykehjem har vært nærmest totalt isolert fra omverden, uten mulighet til å få besøk av pårørende. Mange eldre sliter med ensomhet, frykt og isolasjon, og har tunge dager. Kulturaktiviteter er avlyst og lokale møtesteder som kafeer, eldresentre og dagsentre har vært stengt i to måneder.

Eldrerådene i kommunene blir ikke involvert – ingen spør de eldre om hva som er viktig nå. Samfunnet har vært gjennom et kvantesprang på den digitale fronten, men eldre som gruppe kjennetegnes av lav digital kompetanse og har ikke den samme muligheten til å sosialisere med venner og familie på digitale flater. Hvor er satsingen på digital opplæring av denne gruppen?

Den gradvise gjenåpningen av samfunnet er i gang. Vi vil få en todelt utvikling fremover; De fleste vil gradvis gå tilbake mot en normal tilværelse, mens eldre over 65 år ikke kan gjøre det fordi de fortsatt risikerer en dødelig sykdom. Da er det viktig at samfunnet tilrettelegges med omtanke for personer i risikogruppen.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags