Gå til sidens hovedinnhold

Er skolen i Nordre Follo tjent med å gjøre skoletapere av evnerike elever?

10-15% av elevene i grunnskolen er elever med høyt læringpotensial, eller evnerike elever. Dette er elever som har sterkere logiske og kognitive evner enn normalen.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

De lærer raskere og tenker mer komplekst enn det som er vanlig for sin aldersgruppe. 2-5% av elevene regnes som svært evnerike. I skolene er undervisningen som regel lagt opp for gjennomsnittselevene. Elever som kan mye fra før eller lærer i et raskere tempo, vil kjede seg mye i skolen. De får ikke undervisning på sitt nivå, de får ikke oppleve mestring, og de får ikke mulighet til å utvikle gode læringsstrategier. Avhengig av evner og av den enkeltes elevs personlighet, vil noen av disse elevene klare seg greit i skolen - de kan prestere høyt, men uten å få utviklet sitt potensial. Andre blir underytere - slike elever kan bli urolige, forstyrre, eller gi opp skolen helt.

Skolen har ikke tradisjon for å fange opp disse elevene, og lærere og skoleledelse kan for lite om elevgruppen. En lærer som opplever at en elev forstyrrer i klasserommet, ikke følger med eller holder på med andre ting i timen, vil neppe tenke at eleven er spesielt evnerik og trenger mer utfordringer. Om foreldre påpeker slike forhold, er sjansen stor for at de blir sett på som vanskelige. Noen skoler har et opplegg for å differensiere undervisningen, ha egne grupper av evnerike der de kan møte likesinnede, eller legger til rette for å forsere. Men selv der slike muligheter finnes, er de ofte rettet mot de skoleflinke, ikke de evnerike elevene. Skoleflinke elever er elever som er konforme og som presterer godt ut ifra skolens vanlige progresjon. Disse kan også være evnerike, men er det ofte ikke.

Hva skjer med elever som er evnerike, men som ikke blir sett i skolen? Disse elevene vil kjede seg, mistrives og kan utvikle problemer som skolevegring. De er også mer utsatt for mobbing. Forskning viser at en del av elevene som faller fra i videregående er nettopp evnerike elever.

Evnerike elever som ikke fanges opp og som faller utenfor i skolesystemet, kan ende med å ta opp mye ressurser. Havner de hos PPT, kan det være testing avdekker at de har gode evner. Men da kan det være for sent. Elevene har falt av lasset og har mistet lærelysten. Læreren har kanskje investert mye i å definere eleven som et problem, og er dermed lite villig til å lytte til råd fra andre instanser. Slik klarer skolen å skape problemer der det i utgangspunktet ikke var et problem, bare en elev med høy begavelse.

Er vi tjent med en slik skole? Eller er det på tide at skolen ser og tilrettelegger for at også disse elevene skal ha en plass i skolen? Jeg vil påstå det er både enklere og billigere enn å la være. Det vil også gjøre at skolene tar bedre vare på de evnerike elevene som i dag tilsynelatende fungerer godt, men som i virkeligheten yter og lærer langt mindre enn de har potensial til.

På en skole med 600 elever er det til enhver tid godt over 60 elever som kan karakteriseres som evnerike. Det er ingen grunn til at disse elevene skal oppleve at de er annerledes og alene i skolen. Skolene kan sette sammen grupper av elever som kan møte likesinnede og få jobbe med ting utenfor det vanlige undervisningsopplegget. Skolene har mulighet til å omdisponere inntil 25% av tiden for hver elev. Å få en lærer som lar dem utforske i stedet for å bli irritert om elever er nysgjerrige og faglig interessert utover pensum vil være verdifullt.

Skolene har plikt til å gi alle elever undervisning på sitt nivå, og alle elever har rett til å lære, mestre og utvikle seg. Det er feil bruk av ressurser når evnerike elever ikke blir fanget opp og får tilpasset undervisning allerede fra tidlige skoleår, men i stedet går for lut og kaldt vann i årevis. Skolene trenger kunnskap om disse elevene og å erkjenne at de finnes. Elevene må fanges opp tidligere, og skolene må ha et tilbud som gjør at også de kan oppleve mestring og læring. Mulighetene finnes om skolen er villig til å prøve dem ut.

Kommentarer til denne saken