LANGHUS: Ski middelalderkirke er omkranset av gulnende løvtrær. Spede solstråler er i ferd med å lette på tåkedynen som har innhyllet denne høstdagen. En etter en ankommer kirken og gir hverandre gjenkjennende nikk. Blant de nesten 40 fremmøtte er så godt som alle sambygdinger fra Bøleråsen. De har kommet for å gi Einar Ingvaldsen et verdig farvel.

Mobiliserte

Han døde hjemme hos seg selv i Briskeveien 8. oktober. Dødsannonsen var undertegnet «Familie og venner». På Facebook-siden «Hva skjer på Langhus" la Nann Jovold-Evenmo ut dette innlegget:

«Det er med tristhet jeg ser at Bøleråsens Einar «Blubb» er gått bort for litt siden. Og denne mannen var en original på mange måter, og «alle» her oppe kjente eller kjente til han. Etter hva jeg forstår var han alene, og lurte på om det er andre som tenker seg i begravelsen hans? Dere som visste hvem han var, er det noen som kunne tenkt seg være med på blomsterbukett?»

Noen dager senere hadde innlegget avstedkommet 134 kommentarer og flere tusen kroner til blomster.

– Det blir mye blomster. Han var en mann mange på Bøleråsen kjente veldig godt, konstaterer Nann som har fem renskrevne ark med navn på giverne.

I tillegg til et dryss av hjerter i kommentarfeltet på facebookinnlegget, nevnes bruddstykker av mannen med så mange aspekter:

  • «Utrolig oppdatert på Beatles og Rolling Stones»
  • «En bluesmusiker, spilte gitar og hadde fantastisk sangstemme»
  • «Bøleråsen blir et tommere sted uten Einar «Blubb»
  • «Han var en fargerik person»
  • «En hyggelig mann med glimt i øyet»
  • «Reflektert og våken»
  • «Takk for at jeg fikk bli kjent med deg, du var en utrolig lærd person»
  • «Takk for våre korte, «filosofiske» samtaler om livet»
  • «Takk for hyggelige prater og morsomme blubb»
  • «En kjempefin turkamerat. Kunnskapsrik og morsom»
  • «Dyrekjær»


Siste farvel

Ved alteret er lysene tent bak den hvite kisten som er omkranset av et fargeflor med blomster. På silkebåndene til begge de to store kransene står det «Vi kommer til å savne deg. Fra sambygdinger». I tillegg en bukett røde roser med et siste farvel fra tre naboer. En av dem er Arne Sinnerud. Han har visst av Einar helt fra oppveksten.

– Han var åtte år eldre enn meg, så da jeg var guttunge kjente vi ikke hverandre, men jeg husker at han alltid gikk rundt med bunker av LP-plater. Vi delte musikkinteressen etter hvert, forteller han til ØB.

Arne forteller at Einar jobbet på jernbanen i mange år. Deretter for Ski kommune og senere i Oppegård kommune, med en form for vaktmestertjenester. Han jobbet gjerne om natta, og mange traff på ham syklende tidlig om morgenene. Alltid hilste han med et «blubb», «blubb-blubb» eller at på til « hei, blubba mi!»

– Einar var veldig glad i å sykle. Inntil for få år siden hadde han som prosjekt å sykle Tyrifjorden rundt hver sommer, minnes Arne.


«Snill» er et ord som går igjen i beskrivelsen av Einar. Det kan Arne skrive under på.

– Lånte han penger av meg, ville han alltid gi tilbake med renter. Jeg protesterte og sa det var tull – vi er jo kamerater. Morsom var han også. Skulle jeg hjelpe ham å betale regninger, kom han med regningen pakket inn i papir med tegninger og morsomheter på.

Det var Arne som fant ham død. Einar hadde hatt et sykehusopphold på A-hus, etterfulgt av noen dager på Finstadtunet før han ble sendt hjem. Arne og nabo Leif Hansen byttet på å se til ham og gjøre innkjøp.

– Normalt hadde vi telefonkontakt et par ganger om dagen. Jeg fikk bange anelser da jeg ikke hadde hørt noe fra Einar før jeg skulle handle lørdag. Da dro jeg hjem til ham, forteller Arne stille.

Hjertet til Einar hadde sluttet å slå tidligere den dagen.

– Et tommere sted

I kirkebenkene tørkes vemodige tårer. Humring og hikst går hånd i hånd under prest Marit Bekkens minneord.

– Det vil merkes godt at Einar ikke er her mer, sa presten.

Det understreket også Ove Lillekroken i sin tale. Ove ble kjent med Einar for lenge siden.

– Han kunne alt om Beatles og Rolling Stones, og har selv spilt i bluesband. Noe unikt ved «blubb» var at han viste en genuin interesse for folk han møtte. Hadde en utrolig hukommelse og stilte interessante filosofiske spørsmål. Bøleråsen blir et tommere sted uten Einar, sa Ove Lillekroken.

Det var han og fem andre sambygdinger som fikk æren av å bære kisten med hele Bøleråsens Blubb.