Gå til sidens hovedinnhold

Etter 20 år med foretaksmodell i det norske helsevesen, er det nå på tide, å skrote den

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sykehusene er på mange måter «kronjuvelene» i den norske velferdsstaten, og Norge har fremdeles et godtfungerende helsevesen. Men etter 20 år med foretaksmodellen, stiller Industri & næringspartiet spørsmål om vi er på vei mot et sengeløst, hjerteløst, og todelt helsevesen.

20 år er gått siden Stortinget vedtok foretaksreformen for sykehus, med støtte fra Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Det ble sagt at pasienten skulle stå i sentrum, men det viste seg snart at det var økonomien som kom i sentrum – sykehusene skulle drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper, og «bunnlinja» måtte holdes for enhver pris. Pasientene ble til «kunder», behandling ble til «produksjon», og ventelister ble til «ordrereserve».

Foretaksmodellen innebærer bl.a. at store investeringer må finansieres over sykehusets regulære drift – det må gå med «overskudd» for å finansiere låneopptak til nybygg. Ingen av landets regionale helseforetak, klarer å gå med store nok «overskudd» - slik at f.eks. en ny bl.a. kvinneklinikk på Sørlandet Sykehus, er utsatt på ubestemt tid. Samtidig ser vi hvordan Sykehuset Østfold, har bygget et helt nytt administrasjonsbygg, for å frigjøre mer plass til pasientbehandling på Kalnes, samt at akuttmottaket skal bli større. Dette skulle vært gjort med en gang, da man bygde det nye Sykehuset Østfold Kalnes, men det var ikke satt av nok midler på byggebudsjettet, og det er et annet forhold som Industri & næringspartiet ønsker å rette et sterkere fokus på. Det er uforståelig at ansvarlige for budsjetteringer av nye sykehus, eller andre oppbygginger av bygningsmasse til helsetjenester, i nesten hvert tilfelle, budsjetterer altfor trangt. Det virker for INP som, at man skal bygge så minimalistisk og økonomisk billig som mulig, og ikke etter det faktiske medisinske eller sosiale behovet. Dette så vi bl.a. når:

Man bygde ut det nye Sykehuset Akershus på Lørenskog. Her bygde man opp sågar et pasienthotell, for de pasienter som var ferdig behandlet, operert osv. men som fremdeles var til observasjon, og ikke kunne reise hjem etter endt behandling. Her var det også rom for pårørende til pasienter med livstruende sykdommer og skader. Men ganske raskt måtte Sykehuset Akershus omstille dette pasienthotellet til, døgnområder for behandling av pasienter. Dette var nok et eksempel på hvordan en byggekomité hadde underbudsjettert denne sykehusutbygningen, og som igjen ble en belastning for både pasienter og pårørende.

Siden kvinneklinikken på Sørlandet er satt på vent, mens utbyggingen av akuttmottaket i Østfold er blitt godkjent, må det bety at Sykehuset Østfold går med overskudd, mens

Sykehuset Sørlandet ikke gjør det. Hvordan kan det ha seg? Begge er

underlagt Helse Sør-Øst.

Under Arendalsuka la en tverrfaglig og tverrpolitisk gruppe som kaller seg Alternativ til helseforetaksmodellen fram sine tanker om hvorfor foretaksmodellen bør erstattes av en ny type organisering. I tillegg til det som allerede er nevnt, trakk de fram:

  • Det har blitt for mange ledere, ikke minst direktører, og for mange ledelsesnivåer.
  • Byråkratiet har vokst eksplosivt. Totalt brukte helseforetakene i 2019 1,6 milliarder kroner på administrasjon. Bare i Helse Sør-Øst gikk det med 892 millioner kroner til administrasjon. I tillegg må helsepersonell bruke mer og mer tid på administrative oppgaver.
  • Helsepersonellet presses til å gjøre stadig mer på kortere tid. Det finnes mange eksempler på at overarbeidede sykepleiere, jordmødre og leger har blitt desillusjonerte og sluttet eller gått over til det private.
  • Antallet somatiske sykehussenger er blitt redusert, og er nå (sammen med Sverige) på det lavest antall pr. innbygger i Europa.
  • Foretaksmodellen rammer eldre mennesker fordi de ofte er lite «lønnsomme» pasienter, med flere og uklare lidelser. De blir derfor fortest mulig sendt hjem (evt. til kommunal omsorg).
  • Foretaksmodellen er kvinnefiendtlig: Helsepersonell er i stor grad kvinner, og kvinner rammes fordi lokale fødeavdelinger legges ned over hele landet, og barselperioden kuttes ned. (Nye sykehus planlegges nå uten barselsenger i det hele tatt.)
  • Foretaksmodellen bidro til at Norge ikke var beredt på pandemien. Kostbare intensivplasser var skåret ned til et minimum, og høyt pasientbelegg ga lite spillerom for å ta imot koronasyke.

Industri & næringspartiet, deler Alternativ til helseforetaksmodellens synspunkter, og frykter at Norge kan få et todelt helsevesen, dersom ikke denne foretaksmodellen, blir erstattet med noe annet, et todelt helsevesen, hvor de offentlige sykehusene blir utarmet, både økonomisk og personalmessig, til fordelt for et stadig økende privat helsesektor. Dersom vi ikke får stanset dette, vil det raskt være tykkelsen på den private lommebok for den enkelte, som avgjør hva slags kvalitet man får av helsetjeneste. Er dette et ønskelig samfunn, at ikke skatteseddelen lenger er tilstrekkelig for å få en god helsetjeneste? INP synes dette er å gå i fullstendig gal og usosial retning.

I det forrige storting, var det bare partiene Senterpartiet, SV og Rødt som gikk inn for å skrote foretaksmodellen, mens regjeringspartiene, vil beholde den. Jonas Gahr Støre har uttalt at, Arbeiderpartiet vil «riste litt i foretaksmodellen» men verken han selv, eller Aps helsepolitiske talsperson, Ingvild Kjerkhol har forklart noe nærmere om, hva denne «ristingen» går ut på.

Industri & næringspartiet støtter Alternativ til helseforetaksmodellens ønske om at dagens styringsprinsipper, hentet fra forretningsvirksomhet, erstattes av økonomistyring tilpasset offentlig virksomhet og underlagt demokratisk politisk kontroll. Og den ønsker at Stortinget

skal vedta en årlig nasjonal sykehus- og helseplan, hvor det avsettes

øremerkede midler til store investeringer og nybygg ved de enkelte sykehus.

INP har programfestet at dagens helseforetak skal revurderes. Det er viktig for landets innbyggere at man opprettholder lokale- og distriksakuttmottak, slik at trygghetsfølelse vedvarer uavhengig av geografisk plassering. I samme forbindelse skal det utarbeides mer effektiv syketransport av akutt- og langtids syke.

INP forlanger at man skal avvikle dagens praksis med hasteutskrivning fra sykehus for å oppnå kunstig pasientdekningsgrad. Det utføres i dag mye transport av langtidssyke på ettermiddag/kveld, noe som er svært uheldig, og skal avvikles.

Industri & næringspartiet ønsker at, helsevesenet blir overført til statlig kontroll, via fylkeskommunens ansvarsområde. Derfor er det viktig, for alle de velgere som ikke ønsker at en 20 år gammel foretaksmodell, også i fremtiden skal være styrt av denne forretningsmodellen, stemmer Industri & næringspartiet som et parti som ikke er bundet opp til eldgamle og loslitte politiske ideologier, for samfunnsbyggingen, men som er pragmatisk opptatt av, å løse problemer på en sunn og fornuftig måte, for alle. Stem på INP, som er et parti, utelukkende bestående av mennesker med lang arbeidslivserfaring, også innen helsevesenet.

Knut Arild Andersen, Lokallagsleder i Moss INP, Moss

Kommentarer til denne saken