LANGHUS/NAMSOS: «Det er så ufattelig tungt, samtidig som jeg er så utrolig glad for at vi fikk ha han så lenge etter diagnosen ble stilt. Det er likevel så altfor tidlig», skriver yngstesønn Gabriel Bjørge på Facebook.

– Han begynte å bli brått dårlig. Vi merket veldig raskt nedgang i januar og starten av februar. Han hadde veldig mye smerter. Derfor fikk han satt inn smertepumpe på sykehuset forrige mandag. Vi skjønte alle hvor det bar, forteller Gabriel Bjørge (35) på vegne av familien.

– Sykehuset ville gjerne at han skulle være der. Men pappa ville være hjemme. Og på slutten var det det samme om han var hjemme eller på sykehuset. Det ble ordnet så han lå i ei seng i stua de siste dagene. Mandag morgen tok han sitt siste åndedrag. Han gikk fredelig bort, på best mulig måte, med familien til stede. En fin trøst i sorgen, sier han til Namdalsavisa.

Kreft i bukspyttkjertelen

Livet tok en uventet vending for Andreas Bjørge i september 2017. En CT-undersøkelse avslørte at den prisbelønte fotografen, som bodde og jobbet i Namsos i 16 år, hadde fått kreft i bukspyttkjertelen med spredning til leveren. Det var for sent å operere.

På en smal grusveg på Hovet øverst i Hallingdal – øst for de snødekte toppene – lukket han øynene og strakk ut armene. 4. november 2017 trykket han på selvutløseren på mobilen.

– Der og da begynte det å gå opp for meg. At jeg hadde kreft. Jeg var på tur for å ta bryllupsbilder ikke langt fra Bergen. Men akkurat da var det tungt å jobbe og konsentrere seg. Jeg bare måtte ha en pause. Tenke over livet, sa Andreas Bjørge i et NA-intervju sommeren 2018.

Andreas Bjørge fortalte sin sterke historie i juni 2018:

Ti dager senere postet han bildet på sosiale medier mens han ventet på første cellegiftkur på Akershus universitetssykehus.

«Gi meg styrke!!! I dag starter den hardeste kampen i mitt liv ... en kamp jeg ikke vinner. Men kan ikke gi opp heller, for det er ikke meg. The most painfull day ever. Love my familiy»

Vanligvis får folk med denne kreftdiagnosen seks måneder – Andreas fikk 4,5 år.

– Da vi fikk beskjed om at pappa hadde kreft i slutten av oktober i 2017, ga kreftlegen beskjed om at han måtte prioritere familien til jul. For det var ingen som kunne si noe om hvor lenge dette ville vare. I starten hadde han kjemperespons på cellegifta. Nivået gikk tilbake og svulstene krympet. Det var skikkelig fint og godt for familien hver gang han kom med godt nytt. Samtidig visste både han og vi at det ikke var mulig å bli kvitt det, sier Gabriel Bjørge.

– Eller som han selv sa det: Jeg har vært veldig frisk til å være dødssyk, fortsetter han om faren som spilte oldboys-fotball helt frem til 13. november.

– I møtet med begravelsesagenten, som spilte fotball sammen med ham, mintes han en episode om pappa som viser at han ga klare meldinger hvis lagkameratene ikke gjorde som han ville: Spring for f ..., det er jeg som er dødssyk.

God fysisk form gjorde det lettere å takle sykdommen. Lange, deilige avbrekk i huset deres i Thailand i periodene mellom cellegifta likeså. Han fylte tilværelsen med gode opplevelser i størst mulig grad.

Forbilde og bestevenn

Gabriel Bjørge beskriver faren som sitt største forbilde og bestevenn.

– Han var like mye kompis som far for oss. Han har alltid vært veldig egenrådig fyr, som har gjort som han ville. Men det har aldri gått ut over vår oppfatning av ham, sier han, og fortsetter:

– Han har nesten vært som en lekekamerat. Kompisene til meg og Adrian så frem til å overnatte til oss da vi var yngre. For han var ikke helt som andre fedre. Han har ikke vært blyg, men veldig omsorgsfull.

Andreas Bjørge har alltid vært tydelig på hvor viktig familien var for ham. De fem barnebarna var øyestenene hans.

– Han fikk ei lita åpenbaring etter at han ble syk. Han har alltid vært familiekjær. Men etter at han ble syk, ble han spesielt opptatt av familien. Han har også en veldig spesiell familiehistorie. Han trodde at faren var norsk og mora var tysk. Men så fant han ut i voksen alder at han var adoptert. Han fikk plutselig tre søstre og brødre, som han hadde veldig stor glede av.

– Hva vil du savne mest?

– Humoren og eventyrlysten. Vi har gjort så veldig mye gøy som jeg tror andre ikke ville ha gjort på samme måte. Som å ta med meg og Adrian til Syden, uten å bestille hotell og vimse rundt gatelangs på leting etter plass å overnatte. Han har vært veldig flink til å ta med meg og Adrian på reiser.

– Har satt dype avtrykk

Kondolansene har strømmet inn til familien etter at de bekjentgjorde bortgangen.

– Jeg vet ikke hvem 99,5 prosent av dem som har sendt en hilsen er. Jeg skjønner heller ikke hvorfor så mange beskriver han som bestevenn. Men tilbakemeldingene viser at han har satt dype avtrykk hos mange, sier Gabriel Bjørge.

– Hva betyr tilbakemeldingene?

– Selv om vi ikke kjenner alle vennene hans, er det veldig tydelig at mange setter fryktelig stor pris på ham. Det handler om at han har vært opptatt av hvordan andre folk er og genuint interessert i å møte andre folk.

Andreas Bjørge valgte å være åpen om sykdommen som rammet ham, og oppfordret andre menn til større åpenhet om egen helse. Vel vitende om at over 19.000 menn får påvist kreft i Norge hvert år. Han har holdt en del foredrag blant annet på skoler i de litt mer gode periodene sine.

– Jeg tror det var fint og viktig for ham å være åpen. Han fikk så mange fine tilbakemeldinger under reisen at det hjalp ham, sier Gabriel Bjørge om faren som hadde sterk tilknytning til Namsos.

Andreas Bjørge la aldri skjul på at han lengtet tilbake til byen som formet ham mest.

– Jeg savner alltid Namsos. Jeg er oppvokst i Ålesund. Men tida i Namsos har preget meg og gjort meg til den personen jeg er i dag, sa han.

– Han var født i Tyskland, oppvokst i Ålesund og bodde i Namsos og Oslo. Men han har alltid sett på Namsos som hjembyen sin, sier Gabriel Børge.

Planla sin egen begravelse

Andreas Bjørge planla sin egen begravelse i detalj, forteller sønnen Gabriel.

Nå er det klart at han skal bisettes fra Ski middelalderkirke onsdag 2. mars klokka 13.00. I den gamle steinkirka fra 1150 blir det en kort seremoni før kremasjon. Det er ikke avklart når det blir urnenedsettelse.

– Han har så mange venner rundt om i verden, så seremonien skal livestreames, slik at venner fra hele verden kan ta del. Det blir sikkert en fin måte å minnes pappa på, sier han.

PS: Andreas Bjørge ble utnevnt til æresmedlem i Norges Fotografforbund, og fikk overrakt beskjeden, samt diplom og pins søndag – dagen før han døde. – Dette skulle egentlig annonseres og overrekkes i mars på landsmøtet, men ble fremskyndet og gitt til ham av bestevenn og kollega Rolf Einar Reinhardsen, forteller Gabriel Bjørge. Reinhardsen var lærling på Studio Andreas i Namsos. Senere etablerte de velrenommerte Nordstrandfotografene sammen 5. august 2000.

Les også

Overlege Kristine ville ha mer tid med sønnen – tok permisjon fra sykehuset og startet egen klinikk