Gå til sidens hovedinnhold

Familieboligene må prioriteres

Politikerne i Nordre Follo skal etter planen vedta en temaplan for mobilitet i kommunen i år. Den kommer til å bli viktig.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nordre Follo tilbyr i dag et liv og en hverdag som mange nå flytter ut av hovedstaden for å realisere. Skal Nordre Follo være et sted det er godt å leve også i tiårene fremover, som tilbyr et bærekraftig familieliv, må mobilitet og boliger planlegges sammen allerede i dag.

Presset på dagens mobilitetsløsninger vil forsterkes i årene som kommer. Koronaåret 2020 førte med seg rekordstor utflytting fra Oslo til kommunene i randsonen. Hjemmekontor og digitalisering av arbeidsplassen har ført til økt fleksibilitet for mange, samtidig som mange ønsker mer plass. For mange er det umulig å realisere boligdrømmen i Oslo. Denne trenden utfordrer dagens tenkning rundt mobilitet, og krever at vi tenker nytt rundt dagens knutepunkt-tenkning. Vi trenger en ny knutepunkstrategi, knutepunkt 2.0.

Kommunen merker godt konsekvensene av knutepunktstrategien rundt hovedstrategien, på godt og vondt. Det legges opp til at mange skal kunne pendle inn til Oslo, og bo i nærheten av et transportmiddel. Det gir større fleksibilitet og samler folk, men det er også utfordringer.

Hensikten ved fortetting rundt knutepunktene er god og legger til grunn gåavstand til kollektivtrafikk og handelssentra for å unngå unødig bilbruk. Utfordringen er at leilighetene på knutepunktene først og fremst tiltrekker seg eldre, pengesterke mennesker som i liten grad benytter kollektivtilbudet. Dette er godt dokumentert, blant annet av Prognosesenteret, og denne trenden bekreftes også i planstrategien for Nordre Follo.

Mange av dem som flytter ut av hovedstanden ønsker seg ikke til en leilighet på en togstasjon, men et rolig forstadsliv med en hageflekk og trygge omgivelser for barna. En undersøkelse utført av Norstat på vegne av Mesterhus viser at kun 26 % av befolkningen på Østlandet utenom Oslo ønsker å bo i leilighet. Likevel baseres mye av mobilitetspolitikken rundt knutepunkter med leiligheter. Etter min mening er det en dårlig prioritering. Innbyggergruppene med størst mobilitetsbehov, barnefamiliene, gis ikke tilstrekkelig mulighet til å inngå i et bærekraftig og fremtidsrettet transportmønster.

I kommuneplanen frem til 2030 slås det fast at areal- og transportplanlegging skal samordnes. Derfor må politikerne legge opp til mobilitetsløsninger som gjør at de kan planlegge flere typer boliger rundt og utenfor knutepunktene. Da må tilgjengelighet være et nøkkelord. Ved å for eksempel planlegge for utslippsfrie og på sikt selvkjørende busser kan knutepunktet tjene sin funksjon samtidig som vi kan bevare og videreutvikle gode bokvaliteter. Vi kan tilrettelegge for mer rimelig småhusbebyggelse uten at barnefamilier da må velge bort knutepunktene, og ha to biler i stedet.

Jeg mener kommunen trenger en arealplan som tar hensyn til teknologisk utvikling. I tillegg til satsing på tog og buss inn mot Oslo, trenger Nordre Follo bedre tilførselstransport som benytter ny teknologi for å frakte flere kollektivt til og fra knutepunkter, handelssentre og idrettsanlegg. Jeg lar meg inspirere av Ruter-sjef Bernt Reitan Jenssen, som snakker om bærekraftig bevegelsesfrihet, der nye tilbringertjenester bringer folk utslippsfritt til de store knutepunktene og de store transportbærerne som tog og T-bane.

Når politikerne våre skal vedta en temaplan for mobilitet må første bud være å sørge for at knutepunktene er tilgjengelig for flest mulig, også de som ønsker å bo i de naturnære områdene litt utenfor. Da vil Nordre Follo også i fremtiden være et naturlig og godt sted for familieetablering.

Karl Arne Jespersen, Kjededirektør i Mesterhus

Kommentarer til denne saken