FHI-direktør: - Vet ikke nok om potensialet for smittespredning

- Vi vet for lite om hvor smitten skjer, hvem som er smittet og hvilket potensiale det er for ny smittespredning, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg.

DEL

OSLO (Nettavisen): Økt arbeidsbelastning og treghet i systemene som skal registrere løpende covid-19-tilfeller i Norge skaper utfordringer for Folkehelseinstituttet. Dermed famler de delvis i blinde om hvor stort potensialet for smittespredning er til enhver tid.

Se video øverst: Camilla Stoltenberg om hvordan folk smittes

- Det er mye vi ikke vet om hvor og hvordan folk smittes, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg til Nettavisen.

Kunnskapsmangelen skyldes ikke bare treghet i smittesporingen ute i hard pressede kommuner, men også ting som manglende digitalisering av systemer. Stoltenberg håper det skal bli enklere å rapportere inn smittetall.

- Mangelfull kunnskap

Under pressekonferansen om koronasituasjonen onsdag snakket FHI-sjefen om disse utfordringene. Overfor Nettavisen utdyper hun:

- Vi har bedre oversikt enn i våres, men jeg vil gjerne belyse den mangelfulle kunnskapen vi har. Vi tror at 60 prosent av alle som faktisk er smittet ikke blir oppdaget. De er ikke testet. Det er mørketallet. Blant de 40 prosentene vi vet noe om, er det 60 prosent der vi ikke kjenner smittested og smitteland. Vi ser at når presset øker på kommunene, så blir det mer forsinkelser. Vi håper at den andelen blir noe lavere. Men når vi tar hensyn til disse realitetene og mørketallene, er det bare 16 prosent vi vet noe om når det gjelder smitteland og smittested, ikke 40 prosent, påpeker Stoltenberg.

10 Roddy måtte koronastenge for andre gang: – Det verste er å se at livsverket kan forsvinne

Forsinkelse i innmelding av data

FHI påpeker i sin siste ukerapport at økende smittespredning har ført til økt arbeidsbelastning på de som melder data til det nasjonale meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS). Det har også ført til forsinkelse i rapporteringen av ting som smitteland og smittesituasjon.

For ukene 45-46 mangler det informasjon om smitteland og smittesituasjon for 60 prosent av de meldte tilfellene. Der hvor informasjon er tilgjengelig indikerer data at rundt 9 prosent ble smittet i utlandet (majoriteten er utenlandsfødte som smittes i egne hjemland, primært Polen), og at mest vanlig antatt smittesituasjon er egen husstand, jobb/universitet og private arrangement.

MANGLER KUNNSKAP: FHI-direktør Camilla Stoltenberg innrømmer at mangelen på sikker kunnskap om hvor og hvordan folk smittes skaper utfordringer. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

MANGLER KUNNSKAP: FHI-direktør Camilla Stoltenberg innrømmer at mangelen på sikker kunnskap om hvor og hvordan folk smittes skaper utfordringer. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

- Vi vet for lite

Overfor Nettavisen understreker Stoltenberg at disse 9 prosentene egentlig forteller om en enda større kunnskapsmangel når vi tar hensyn til det antatte mørketallet for covid-19-tilfeller.

- Det er ikke nok det vi vet. Vi vet for lite om hvor smitten skjer, hvem som er smittet og hvilket potensiale det er for ny smittespredning, understreket hun onsdag.

Personer født utenfor Norge er overrepresentert både blant de med påvist smitte og covid-19-relaterte innleggelser:

Innvandrere utgjør cirka 15 prosent av befolkningen i Norge. I uke 46 var andelen utenlandsfødte blant meldte tilfeller 40 prosent og andelen inneliggende med covid-19 født utenfor Norge var 52 prosent.

- Pandemi rammer sosialt skjevt

- Hvorfor er innvandrerbefolkningen overrepresentert på koronastatistikken?

- Vi jobber med å finne ut av dette, hvorfor det er slik. En pandemi rammer sosialt skjevt. Den rammer de som har mindre ressurser. Slik er det i alle land, og det er det flere grunner til. Siden oktober har vi vært spesielt opptatt av gruppen som kommer som arbeidsinnvandrere fra Polen og som pendler til Norge, sier Stoltenberg.

Hun minner om unntaksreglene som bidro til at denne gruppen lovlig kunne reise over grensene.

Smittetallene for uke 46 viser at blant 3762 personer med kjent fødeland og andelen av disse født utenfor Norge (1496 tilfeller/40 prosent) var det 194 fra Polen, 167 fra Somalia, 93 fra Eritrea, 77 fra Pakistan, 76 fra Romania, 74 fra Irak, 68 fra Syria, 52 fra Litauen, 42 fra Filippinene, 43 fra Sverige, 38 fra Tyrkia, 38 fra Iran og 33 fra Afghanistan.

Om man ser på covid-19-tilfeller meldt totalt i Norge med kjent fødeland (28.361 tilfeller, 96 prosent) er det 35 prosent som er født utenfor Norge. Også blant disse er Polen og Somalia de største gruppene, henholdsvis 1629 og 1054.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken