Finstad-elevene samlet inn 17.000 kroner til flyktningene på Lesvos: – Dere er helter, alle sammen

Finstad-elevene snakker med Omar Alshakal på Skype.

Finstad-elevene snakker med Omar Alshakal på Skype. Foto:

Av

I år hadde 7. trinn på Finstad skole omvendt julekalender, hvor de samlet inn penger til flyktninger på Lesvos og Samso. Kontaktlærer Ane Kandal oppsummer prosjektet med sine egne ord.

DEL

MeningerOmvendt julekalender på 7. trinn på Finstad skole er avsluttet, med et fantastisk resultat.

Elevene klarte å samle inn svimlende 17.000 kroner, ved hjelp av et kreativt og variert utvalg av småjobber, synging for forbipasserende på Ski storsenter, og med litt hjelp fra lærerne på trinnet. Elevene var selv med på å bestemme mye av utformingen av opplegget, hva slags jobber de ville gjøre, men også om vi skulle gjennomføre det i det hele tatt, og på det spørsmålet kom det et rungende og unisont «JA!» i alle tre klasser.

Da læreren ba om håndsopprekning, for å finne ut hvem som hadde lyst til å være med, ble elevene direkte fornærmet, for hvordan kunne hun tro at det var noen som ikke ville være med på dette.

Organisasjonen vi valgte å samle inn penger til er godt kjent for elevene fra før, Refugee4refugees driver med humanitært arbeid blant flyktninger på Lesvos, og siden nylig også Samos, hvor mennesker lever «på vent» under verst tenkelige forhold. Elevene på 7. trinn har et ganske nært forhold til Omar Alshakal, som er grunnlegger og leder, i vår var han i Norge i forbindelse med en pris fra FN-studentene, som han vant, og var da også på besøk i våre klasserom for å holde foredrag.

Dette har ØB skrevet om prosjektet:

Dette gjorde sterkt inntrykk på elevene. Omar er selv flyktning fra Syria, han svømte over fra Tyrkia, som jo i seg selv er en imponerende og nærmest litt ubegripelig bragd, og er en ung ressurssterk mann, og en av de heldige. Han kom tidlig, før den store flyktningstrømmen i 2015 og fikk opphold.

Han har alle papirer i orden, gode evner og kunne ha skapt seg et liv og en karriere i et hvilket som helst europeisk land. Men da han kom til Lesvos, på besøk fra Tyskland, og fikk se hvordan krisen var på det verste, valgte han heller å bli der for å hjelpe andre, mange av dem hans egne landsmenn, som var langt mindre heldige enn han selv.

Der jobbet han, som frivillig for andre organisasjoner i et par år, før han våren 2017 startet Refugee4refugees (R4R), og har viet all sin tid, ja egentlig hele sin fremtid, til dette arbeidet.

Det spesielle med R4R

R4R er en av mange, små frivillige organisasjoner på Lesvos, de er drevet av ildsjeler fra hele verden, de aller fleste helt uten støtte fra statlige midler, og helt avhengig av donasjoner og frivillige arbeidere.

Noen spesialiserer seg på enkelte områder, mens andre gjør mye av det samme, men alle gjør en viktig innsats for flyktningene, som venter i årevis på å få sine søknader behandlet, under forhold som er så fæle at det er vanskelig å forestille seg i en koselig norsk førjulstid.

Det som er spesielt med R4R, sammenlignet med alle disse andre organisasjonene, er nettopp det at den er drevet av Omar. Han er flyktning selv, han er syrer selv, og er blant «sine egne» når han er i teltleirene, og det er en helt spesiell opplevelse, nettopp derfor, å vandre rundt i en flyktningleir sammen med Omar Alshakal.

Dette fikk 7.-klassingene på Finstad være med på, den siste skoledagen før jul, da julekalenderen ble avsluttet og de fikk snakke med Omar på Skype. R4R er i «førstelinja» når det gjelder det humanitære arbeidet i Hellas, Omar hjelper alle som har behov for det, både flyktninger og grekere, og veldig ofte er det han som kommer først dit nøden er aller størst.

Dette fordi han er tett på, og vet hvor skoen trykker, men også fordi han har en liten, og veldig fleksibel organisasjon, som kan snu på femøringen. Nå er han for eksempel på Samos, selv om R4R har base på Lesvos, fordi nå er det full krise på Samos, med veldig mange nyankomne flyktninger, og ikke noe fungerende støtteapparat for utdeling av klær, for eksempel.

Elevene intervjuer hverandre om omvendt julekalender.

Elevene intervjuer hverandre om omvendt julekalender. Foto:

Kaldt og vått i dårlige telt

Det er vinter, også på de greske øyene, de bor i dårlige telt, de er iskalde og de aller fleste klissvåte, etter overfarten i gummibåt over havet. Oppropet fra Samos kom for bare et par uker siden, og gikk til alle organisasjonene, med bønn om hjelp fra noen som var i stand til å bygge opp et apparat.

Den som ikke bare svarte, men også reiste, i løpet av to, eller kanskje tre dager, var Omar Alshakal, og nå er han allerede i gang med å bygge opp dette. Han har et skrikende behov for frivillige der nå, men det stopper ikke Omar, som også mobiliserer flyktningene selv til å jobbe som frivillige. Så han er allerede i gang, med et ganske stort team, foreløpig bare bestående av seg selv og flyktninger, som er godt i gang med arbeidet med opprydning, og organisering og igangsetting av et system for utdeling av klær og ikke minst hygieneartikler.

Dette er helt typisk Omar, han har en enorm arbeidskapasitet og en unik evne til å motivere andre til å hjelpe, og han kommer styrtende til og setter i gang. I sommer var det brannene som herjet i Athen, det var mange flyktninger som ble rammet, men først og fremst grekere. Omar satte seg sporenstreks på et fly til Athen, og det første han gjorde var å dra på sykehuset for å gi blod, for akkurat da var det et skrikende behov for akkurat det.

Og så mobiliserte han svært mange av de flyktningene han hadde blitt kjent med på Lesvos, som hadde kommet seg videre derfra og befant seg i Athen, og dro også disse med seg på sykehuset, så det ble mange ekstra blodgivere. Deretter mobiliserte han et team, bestående av seg selv, én frivillig fra England, og resten flyktninger, som gjorde en kjempeinnsats med oppbyggingsarbeid for grekere som hadde mistet sine hjem i brannene.

Det er veldig spennende å reise og jobbe som frivillig for R4R, man vet egentlig aldri helt hva slags jobb man skal utføre, men alltid at det sannsynligvis noe som behøves veldig akkurat da. Det er også veldig lett å hjelpe akkurat R4R med donasjoner, fordi man vet at absolutt alle penger går til arbeid blant flyktninger og intet annet.

Han har ingen administrasjonsutgifter, og absolutt ingen får lønn eller kompensasjon for å jobbe for R4R, ei heller Omar selv. Han får faktisk et minimumsbeløp til eget livsopphold fra sine foreldre, som ikke kommer seg ut fra Syria, for at absolutt alt av innsamlede midler skal gå til det humanitære arbeidet. Han er en kjent figur på Lesvos blant frivillige i alle organisasjoner, «alle» vet hvem Omar er, og han går under betegnelsen «The man with the golden heart».

Hjelp fra hele verden

Selv styrer han organisasjonen på Lesvos, bestemmer hvor det er størst behov for å gjøre en innsats, og samarbeider og forhandler med greske myndigheter og lokalbefolkningen så godt det lar seg gjøre. Men så har han mange hjelpere; det sitter folk rundt omkring i hele verden, som har tatt på seg forskjellige ansvarsområder; én administrerer nettsiden, en annen holder orden på regnskap og økonomi, mens en tredje, i et helt annet land sitter og mottar henvendelser fra folk som ønsker å komme for å jobbe frivillig.

Disse blir vurdert, og godt informert, og noen ganger er de veldig unge, og litt for festglade, og da blir de også behørig oppstrammet og veiledet i riktig retning, så ikke Omars gode navn og rykte skal stå på spill. Men all screening og utvelgelse og eventuell oppstramming skjer fra Nederland, aldri av Omar selv, han er bare snill og god og omsorgsfull mot sine frivillige. Han tar godt vare på alle, og er en stor motivasjon i kraft av sin personlighet, men også fordi han jobber selv, omtrent døgnet rundt, side ved side med sine frivillige.

Det er også mange rundt omkring som jobber for å informere og skaffe frivillige, som kommer fra alle verdens kontinenter. Også er det mange givere fra hele verden, som han jo er helt avhengig av for å holde på med dette arbeidet, som sender pengedonasjoner. Han har veldig mange små, men også noen få store, og nå også 7. trinn på Finstad skole i Ski. Det er et betydelig pengebeløp de har klart å samle inn, som det virkelig kan utrettes mye med.

På skolen har vi snakket mye om flyktninger, gjennom de tre ukene prosjektet har vart, og det har kommet opp bilder av Omar og hans arbeide blant flyktninger for hver dag. Det har vært hovedfokus i KRLE-timene, under temaet humanisme, men generelt har elevene vist stort engasjement hele tiden og snakket mye om temaet. Bildene skulle komme hver dag, men det det ble litt for utfordrende i en travel desembermåned, så de har kommet litt i puljer, men alle bilder er «snakket gjennom» i alle tre klassene, og alle elevene har vist stor interesse.

De har fulgt veldig godt med på det læreren (som har vært på Lesvos og jobbet som frivillig for R4R og Omar i flere omganger), og det har vært mange hender i været og tusen spørsmål, for hvert eneste bilde og hver historie som har blitt fortalt. Det er hevet over enhver tvil at syvendeklassingene på Finstad har gode hjerter, og stort engasjement for andre enn seg selv. Det er vakkert, rett og slett.

Den første uka skulle vi ha idédugnad i alle klasser, hvor elevene skulle være kreative, komme på og finne på mulige arbeidsoppgaver de kunne foreslå og gjøre for andre, for å tjene penger til en samlet pott, som skulle oversendes før jul. De skrev alle forslagene på lapper, så alle kunne bruke alle ideene, og alle ble utstyrt med et laminert kort, som bekreftet opplegget, og sånn at de hadde et slags bevis. Også ble det laget kvitteringer, som elevene fylte ut for hver jobb de hadde gjort, dette litt for at lærer skulle ha en oversikt, men også for å dele og inspirere hverandre. Fokuset har hele tiden vært på jobbene de har gjort, og samlet beløp, for hver klasse og totalt, men aldri på hva hver enkelt elev har fått inn. Meningen med idédugnaden var at da skulle elevene få inspirasjon og komme i gang, men sannheten er at mange hadde allerede begynt! Det har kommet inn utfylte kvitteringer og penger hver eneste skoledag, gjennom hele desember, der beløpene har variert fra 1,- og helt opp til 1005,-. Det har vært noen store beløp, men de aller fleste har vært på mellom 20,- og 50,-, men elevene har jobbet jevnt og trutt gjennom hele perioden, og til sammen ble det altså imponerende 17 tusen kroner, som er langt over det lærerne i det hele tatt drømte om!

Kreative og flittige elever

Brorparten av dette totalbeløpet kommer fra elevenes flittige innsats, og de har vært svært kreative i sine valg av arbeidsoppgaver, samt at både foreldre og øvrige omgivelser har vist stor støtte og velvilje til hele prosjektet. Det har vært mye husarbeid i alle varianter, og det har kommet mailer fra flere, svært fornøyde foreldre, som har fått hele huset vasket ned til jul, av en eller flere entusiastiske 12-åringer.

Nærmiljøet på Finstad har stilt opp på en helt fantastisk måte, til stor glede for både 7.-klassinger og flyktninger. Mange elever har bakt, både på oppdrag for andre, og for å selge selv, noe som har innbragt betydelige beløp, noen har pantet flasker, og vi var jo litt heldige med at det kom snø, sånn at snømåking også bragte inn ganske mange kroner i en periode.

Noen har tjent penger på skikkelig håndverkerarbeid, med maling av garasjevegger og andre større arbeider og fått inn større summer for det, som de har valgt å gi i sin helhet til R4R, mens andre har ringt på mange dører og tilbudt seg å gjøre små tjenester og ærender for småbeløp, som til sammen også har blitt mye.

Småsøsken har også vist seg å være ganske lukrative; de har blitt hentet på SFO eller barnehage, de har blitt passet, og de har fått leksehjelp og blitt lest for på kvelden, også her har det dreid seg om små beløp, men de er ganske mange. Til sammen har det blitt levert inn 70 kvitteringer på arbeidsoppgaver som er utført, men da mange har valgt å samle opp flere oppgaver på samme kvittering, er det langt flere oppgaver som har blitt utført.

I tillegg til alle disse enkeltjobbene var 7A på Ski Storsenter i samlet flokk og sang julesanger i en time, hvor de fikk inn et stort beløp av snille, julehandlende Ski-beboere. 7C har en glitrende god idé til et fellesopplegg, som trengte litt mer planlegging og var litt for stort til å få plass til i en kort og travel førjulstid, men som planlegges gjennomført på nyåret. Og dermed er også kreative hoder og entusiastiske sjeler i 7B også i gang med å finne på noe med hele klassen samlet.

For er det en ting som står klinkende klart for alle på 7. trinn, så er det at Omar og R4R fortsatt trenger penger, selv om julekalenderen vår er avsluttet, for han jobber hele tiden, hele året gjennom. Mange av elevene har også spurt om det er lov å fortsette å gjøre småjobber i juleferien, og det er klart at det er det. Det er en enkel sak å trykke på donasjonsknappen til R4R, og har man allerede opprettet en bruker på Paypal, så er det også unnagjort på få minutter.

Arrangerte lotteri på tradisjonsrik julekaffe

Lærerne på 7. trinn ville også gjerne bidra for å hjelpe elevene, så det ble arrangert et stort lotteri på den tradisjonelle julekaffen for hele Finstad skoles personale. Elevene visste dette, og at inntektene skulle fordeles og plusses på hver klasse sine samlede innbetalinger, så de bidro mye, med bretting av lodd og ikke minst markedsføring.

Personalet på Finstad viste også til gagns at her var det mange gode hjerter, og kjøpte lodd til den store gullmedalje. Det ble over tusen kroner på hver av de tre klassene fra dette også, men elevene fikk likevel inn mye mer enn lærerne. Det hadde blitt laget søyler som skulle fargelegges, så alle kunne følge med både på sin egen og hverandres klasser, men dette ble nærmest umulig å følge opp, fordi elevene hele tiden overgikk alle forventninger, så søylene ble «sprengt» hele tiden. Læreren kom tidlig på jobb for å lage og henge opp nye søyler, fordi de gamle var fylt opp, og så kom elevene på skolen, hoppende av begeistring, med kvitteringer og penger, så den nye søylen har gjerne vært full før første friminutt.

Fredag, siste skoledag før jul, skulle kalenderen avsluttes, men det skulle jo også dette semesteret. Når én lærer på et klassetrinn setter i gang et sånt opplegg, og det viser seg at elevene er så entusiastiske og arbeidsvillige at administreringen av det hele blir ti ganger mer tidkrevende enn antatt, så er det viktig med dyktige kolleger.

Det ble en veldig fin juleavslutning, som startet med juletregang sammen med fadderbarna, og fortsatte med spillturneringer. Seriøs, høytidelig og godt organisert sjakkturnering i andre etasje, og noe mer uhøytidelig, men like seriøs yatzy-turnering i første, samt andre brettspill og godterispising, selvfølgelig.

Men over det hele hang det et skjær av omvendt julekalender, og spenningen var til å ta og føle på i forhold til totalbeløpet; hvor mye hadde det blitt? Læreren som sto ansvarlig, hadde hele tiden stålkontroll, men denne dagen ble det umulig. Alle kvitteringer og penger hadde blitt regnet sammen på onsdag, etter synging og lærerlotteri, i den tro at nå ville det bare komme litt små drypp de siste to dagene. Regnskapet stemte på krona, og mesteparten av jobben var gjort, trodde man.

Allerede da var beløpet nesten dobbelt så stort, som vi hadde opplyst til ØB samme dag, i forbindelse med at det skulle synges på senteret, men så tok det fullstendig av. Så læreren, som hver eneste dag hadde kunnet fortelle elevene nøyaktig hvor mye penger hver klasse, og trinnet til sammen hadde fått inn, hadde ikke lenger peiling. Det raste på hele dagen, alle var spente på totalbeløpet, alle visste at det var over fjorten tusen, men ingen visste hvor mye. Og det var en travel dag med tett program, så det var ingen mulighet for å finne det ut før etter at alle elevene hadde tatt juleferie.

Og innimellom alt dette programmet, så skulle vi altså snakke med Omar på Skype. Det var jubel og begeistring da vi fikk han på tråden og skjermen, og elevene i den uhøytidelige brettspill og yatzy-avdelingen styrtet til for å snakke med han. Og der vandret Omar smilende, rundt i den forferdelige flyktningleiren på Samos, og viste og forklarte, både hvordan det var og hva han hadde planer om å forbedre, og ungene fulgte spent med.

Hver gang han spurte, på veldig pedagogisk vis, om de forsto hva han sa, så ropte alle «ja», selv om han snakker med en relativt vanskelig aksent for norske barneskoleelever, og det sannsynligvis var en sannhet med modifikasjoner. Han var oppriktig glad for å snakke med dem, han er generelt veldig glad i barn, og spesielt glad i akkurat disse barna, fordi han har møtt dem og fordi de er så engasjerte! Mens Omar vandret rundt i flyktningleiren, vandret læreren rundt med pc-en, så alle fikk «treffe» han, og alle som ville fikk snakke med han, og det var det mange som ville, det er liksom ikke så vanskelig å snakke engelsk når det er med Omar! Vår store helt og gode venn, «Habibi» som han selv ville ha sagt, og som han betegner oss som, alle sammen, han var så glad og takknemlig, for han hadde fått vite at vi hadde samlet inn over 1000 Euro. Men så ble det altså 1650 Euro, som nå er overført, og som gjør han om mulig enda gladere. Takket være sjuendetrinnselevene på Finstad skole.

Tusen hjertelig takk

Tusen takk, først og fremst til alle elevene, dere er helter, alle sammen! Men takk også til foreldrene, til ledelsen og kolleger ved Finstad skole, til naboer, slektninger og nærmiljøet på Finstad, som alle har bidratt med jobber og med støtte og positivitet! Og takk til Follo politikammer for usedvanlig positive og joviale telefonsamtaler, takk til Ski Storsenter for at vi fikk lov til å synge der, og takk til Østlandets Blad, som gir oss publisitet; ungene fortjener det og Omar og Refugee4refugees trenger det! Det er mange som vil hjelpe, når de bare vet! Takk for oppmerksomheten.

Ane Kandal,

Kontaktlærer på 7. trinn,

Finstad skole, Ski

Artikkeltags