Gå til sidens hovedinnhold

Fjerner vi naturen, sager vi av den greina vi sitter på

Utenfor Oslo Sentralstasjon finner vi skilt med «funfacts» om Norge. Disse kom opp da Oslo var Europas miljøhovedstad i 2019. Teksten på et av skiltene fikk meg til å sperre opp øynene.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Did you know that only 2 % of Norway`s area is developed». Ordet «developed» er da den engelske versjonen av «bebygd». Det bærer galt av sted når kun det arealet som er bebygd regnes med som utviklet.

Vi mennesker har endret tre fjerdedeler av klodens landareal. Vi har dekket jorden med sement, asfalt, gressplener og intensivt jord- og skogbruk. Også i Norge. For 100 år siden lå halvparten av landet 5 km fra store tekniske inngrep, såkalt villmark. Nå er villmarksarealet i Norge krympet til 11,5 % (2018). Dette skjer ikke plutselig, men bit for bit hvert år. Derfor er det lett å overse og tenke at det er en del av utviklingen.

Kommunenes overføringer fra staten er basert på demografi og innbyggertall. Jo flere innbyggere, jo mer penger – både fra staten og gjennom skattesystemet. Skal vi sikre natur og økosystemer, trenger vi et grønnere inntektssystem der kommunene også har insentiver for å ta vare på viktige naturverdier og ressursgrunnlaget.

Bygging av veier og anlegg for vannkraft, vindkraft og nye kraftlinjer sto for mesteparten av reduksjonen av inngrepsfri natur i Norge fra 2013 til 2018, ifølge Miljødirektoratet.

Selskapet Nye veier har mange nye veiutbygginger på gang med firefelts motorvei som krever store inngrep i natur. Formålet deres er å «sørge for økt trafikksikkerhet, bedre trafikkavvikling og stimulere til vekst og utvikling». Men prosjektene møter økende motstand. Nye veier har også som mål å kutte kostnader, og resultatet er da ofte mer skjæringer og fyllinger, og mindre broer og tunneler. Slikt blir det store naturinngrep av. Dessuten kan jo ikke fremskrittet hindres av om det ligger et naturreservat i veien.

Lågendeltaet naturreservat ble opprettet i 1990. Her finnes 224 fuglearter og av disse er 58 på rødlista. Men nå vil Nye Veier bygge firefelts motorvei rett gjennom naturreservatet. Det vil rasere reservatet. Bilister sparer noen minutters reisevei, og vi kaller det utvikling.

Tap av natur er ikke bare tap av estetiske og nostalgiske verdier. Fjerner vi naturen, sager vi litt etter litt over den greina vi selv sitter på.

Vi må også se naturkrisen og klimakrisen i sammenheng. Naturen har stor betydning for å binde karbon, og dermed dempe effekten av våre CO₂-utslipp. Særlig er myrområder viktige med sine enorme karbonlagre. Dessuten er myr også essensielle i å dempe flomtopper og slik verne oss mot effekten av ekstremværet som kommer med klimaendringene. Slik er det mange eksempler på at vern av natur også er en del av løsningen på klimakrisen. Det er ikke nok å forby nydyrking av myr. Myr må vernes mot drenering og nedbygging uansett formål.

For snart et år siden signerte 70 statsledere en erklæring om å sette i verk en plan for å stoppe tapet av natur og biologisk mangfold. Erna Solberg var blant de som signerte. Men vi ligger langt bak planen om å nå målene.

Vi er nå midt inne i en valgkamp der klimakrisen og naturkrisen endelig begynner å bli løftet frem til den plassen det fortjener. Men ingen av de store partiene er i nærheten av å komme med løsningsforslag kom kan snu den utviklingen vi er inne i. For denne utviklingen vikler oss bare inn i en spiral av klimaendringer og naturtap som gjør fremtida utrygg og gir stadig flere klimaangst og økosorg.

Og enda verre; en utvikling som allerede nå gir hetebølger, flommer, skogbranner, tørke og matmangel som rammer tusenvis av mennesker verden over. Vi må gi naturen en reell verdi! Vi må sette reelle priser på naturtap og klimarisiko og ta det med inn i kalkyler for «utviklingsprosjektene» våre. Lytt til partier som tar dette på alvor og gi din stemme til partier som gir en stemme til naturen, og til de menneskene som rammes av vårt overforbruk.

Jens Stoltenberg sa det treffende da han snakket om den norske regnskogsatsingen på Zerokonferansen for flere år siden «Det er egentlig ganske enkelt. Det krever ingen stor teknologi å la være å hugge skogen. Selv jeg kan klare det!» Det er enkelt å betale noen for å la være å hugge skog i et land langt borte. Litt verre blir det å la være å pumpe opp olje eller bygge vei gjennom naturreservat hjemme hos oss selv. Vi må selvsagt finne andre riktige ting å gjøre, men å slutte med det som ødelegger burde være en lavthengende frukt. Så la oss ikke gjøre utviklingen innviklet.

Partiet Sentrum bygger hele sin politikk på verdens bærekraftsmål. Bærekraftig utvikling forutsetter at naturens tålegrenser ikke overskrides, og at vi overlater verden i en bedre stand enn slik vi tok imot den. Det er ikke tilfellet i dag. Skal vi få til det må vi omsette de fine ordene i praktisk politikk. Partiet Sentrum har mange gode forslag til det i sitt innholdsrike partiprogram.

Vi i Partiet Sentrum mener vi må spille på lag med naturen, ikke mot den. Først da kan vi utvikle et samfunn som er godt å leve i, og som har fremtida foran seg, både for oss, for naturen og for resten av verden.

Kommentarer til denne saken