Gå til sidens hovedinnhold

Flere eldre og barn – det krever omstilling

Det vil bli flere eldre og færre barn i Norge fremover. Derfor må arbeidskraft og andre ressurser vris fra oppvekst til omsorg.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kommunenes utfordringer med å rekruttere medarbeidere diskuteres hyppig rundt om i landet.

Utfordringene henger tett sammen med den demografiske utviklingen. Det vil bli en kraftig vekst i pensjonister og pleietrengende eldre fremover, og det blir færre barn og unge. I 2030 vil det for første gang være flere eldre over 65 år enn unge under 20 år, viser Statistisk sentralbyrås (SSB) prognoser.

Kommunene har ansvaret for velferdstjenester til både unge og eldre, og må omstille seg for å tilpasse tjenestetilbudet til det store skiftet i befolkningssammensetningen. Arbeidskraft, investeringer og drift må vris fra oppvekst til omsorg.

Samtidig som utgiftene til helse og omsorg vil øke, vil fellesskapets inntekter falle – både fra skatt og oljefond. Svaret på dette gapet er at vi må bruke knappe ressurser smartere – både penger og arbeidskraft. Et bærekraftig velferdssamfunn fremover krever klare prioriteringer og radikal innovasjon i tjenestene.

Skal kommunene tilby de samme tjenestene som i dag til mange flere pleietrengende eldre, trengs det 45.000 flere årsverk i helse og omsorg frem mot 2031, viser KS’ prognose. Det er ikke realistisk. Innovasjon i organiseringen av arbeidet og i bruk av velferdsteknologi må redusere behovet for arbeidskraft.

Likevel må det rekrutteres mange tusen helse- og omsorgsmedarbeidere i kommunene. Bladet Sykepleien gjenga nylig tall fra KS’ arbeidsgivermonitor 2021, hvor over halvparten av kommunene mener det er «meget utfordrende» å rekruttere sykepleiere. Det er også krevende å rekruttere annet helsepersonell. 65 prosent av Viken-kommunene i undersøkelsen sier det er meget utfordrende å rekruttere sykepleiere.

KS og kommunene samarbeider med arbeidstagerorganisasjonene og staten for å redusere arbeidskraftbehovet og for å rekruttere helsepersonell.

Lønn er selvsagt viktig. Den skal være konkurransedyktig, men andre forhold er like viktige. Utdanningene og kommunene som arbeidsplasser må være attraktive. Noen viktige stikkord: Praksisplasser og veiledning, gode fag- og arbeidsmiljøer, heltid, kompetanseutvikling og bedre samarbeid mellom kommuner og med staten.

Til sammenligning, og helt i tråd med den demografiske utviklingen, svarer bare rundt 5 prosent av kommunene i KS’ arbeidsgivermonitor at det er «meget utfordrende» å rekruttere lærere. Færre barn gjør at det er behov for 6.000 færre ansatte i skolen det neste tiåret, ifølge KS’ prognose. SSB har beregnet et enda større læreroverskudd fremover.

En del kommuner har selvsagt problemer med å rekruttere og beholde lærere, særlig i distriktene, og KS bidrar til å løse dette.

Utdanningsforbundet hevder med tall fra SSB at opp mot 20 prosent av de som underviser i skolen er «ukvalifiserte». Men NTNU-forskere har funnet at det disse mangler er tradisjonell norsk lærerutdanning. De aller fleste av dem har «relevant faglig og pedagogisk kompetanse», slik opplæringsloven krever. Andelen uten godkjent kompetanse ligger stabilt rundt 4 prosent, ifølge Utdanningsdirektoratet.

Det er viktig å få frem proporsjonene i kommunenes rekrutteringsutfordringer. Lærermangel er ikke hovedutfordringen, det er mangel på helsepersonell.

Kommentarer til denne saken