VIKEN/FOLLO: I løpet av perioden 2021 til 2022 har nesten 9000 hjortevilt blitt påkjørt, og ifølge rådgiver Jan Harry Svendsen i NAF, er det stor bekymring for å møte vilt på veien ute i distriktene.
LES OGSÅ: Dukket opp som lyn fra klar himmel – så smalt det. Men hva gjør man egentlig når det skjer?
Flest på høsten
Ifølge tall fra SSB har antall viltpåkjørsler økt med rett i underkant av ti prosent på ett år. Det er flest viltpåkjørsler i Viken, Innlandet og Trøndelag.
Ifølge Hjorteviltregisteret er det registrert 2981 påkjørte elg, hjort, villrein, rådyr og ikke artsbestemte hjortedyr i Viken i hele 2020, 4038 i 2021 og 2628 så langt i 2022. I Nordre Follo er tallene henholdsvis 84, 114 og 61, og i Ås 46, 55 og 40.
– Det er på høsten det skjer flest viltpåkjørsler. Mørke, tåke og nedbør kan ofte gjøre det ekstra vanskelig å få øye på viltet. Derfor bør du redusere farten når du passerer skilt som advarer mot viltfare, sier Svendsen i en pressemelding.
Torsdag smalt det igjen – dette gjør du hvis ulykken er ute
Mye lys fra skjermer
I tillegg anbefaler NAF at man skrur ned intensiteten på skjermene inne i bilen, slik at man i størst mulig grad bevarer nattsynet. Mange moderne biler har store touch-skjermer som kan gi fra seg mye lys.
– Bruk blikket aktivt når du kjører på strekninger med stor viltfare. Følg godt med langs veikantene og se etter vilt når du er ute og kjører. Møter du en annen bil bør du heller ikke se inn i lysene, men la blikket følge veien, sier Svendsen.
Selv om skiltene som viser viltfare er satt opp der hvor det er dyretråkk og økt fare for å møte på vilt, kan man også risikere å treffe på vilt andre steder langs veien.
– Dyr kommer fort og i mange tilfeller så kommer de i samlet flokk. Spesielt gjelder det hjortevilt, men også elg kan komme i flokk over veien, spesielt på høsten. Ser du ett dyr er det lurt å tenke at det kan komme flere, påpeker han.
Henrik (53) fikk rådyr i fronten på bilen: – En skremmende opplevelse rett før jul
Sikkerhetsmargin
Redusert fart på steder med stor viltfare gir økt handlingsrom dersom et dyr plutselig skulle dukke opp.
– Ved å senke hastigheten litt kan du skaffe deg den sikkerhetsmarginen du trenger for å unngå en påkjørsel. I tillegg vil lavere fart redusere faren for følgeulykker som kan oppstå om du må foreta en unnamanøver eller om du kjører på viltet.
Skulle man være så uheldig å kjøre på et dyr, er det viktig å markere stedet, og varsle politiet på 02800. Er det snakk om personskade, skal man også ringe 113.
– Har du kjørt på et dyr som så går inn i skogen skal du ikke følge etter. Dyret er med stor sannsynlighet skadet og kan gå til angrep. Det beste du kan gjøre er å merke stedet der dyret gikk inn i skogen og ringe etter hjelp, sier Svendsen.
Kjørte bare videre: – Viltpåkjørsler hele tiden
Sikkerhet
Men det er ikke alle steder det er trygt å stanse. NAV ber bilistene om å være varsomme med hvor de stopper etter en påkjørsel.
– Pass på din egen sikkerhet. Stopp slik at du ikke er til hinder for annen trafikk og bruk refleksvest. Om bilen ikke er kjørbar er det viktig at du markerer ulykkesstedet ved å sette ut en varseltrekant og at du kommer deg bort fra bilen, avslutter NAF-rådgiveren.
ØB var i kontakt med viltvakta i Nordre Follo i forbindelse med en rådyrpåkjørsel tidligere i år. Også han var klar på hva man bør gjøre ved en viltpåkjørsel.
– Det er to ting. Ring politiet og merk stedet. Det er samme hva du gjør, du kan bare ta en stein og legge den i veikanten. Da har vi spart veldig, veldig mye tid, sa han blant annet.
Nå kan man også hente gratis viltbånd som man kan ha liggende i bilen for å merke av stedet. Der står det også info om hva man skal gjøre dersom ulykken først er ute.
Sist gang Goran opplevde en viltpåkjørsel på E18, ringte han sønnen Igor for å advare om kø: – Men det var han som satt i bilen
Klar hjelpeplikt
Miljørådgiver viltforvaltning i Nordre Follo kommune, Kristin Swendgaard, forteller at kommunen har plikt til å ta seg av rådyr og elg (hjortevilt) som skades, eller drepes, først og fremst i trafikken. Bilisten på sin side har plikt til å varsle politiet som tar videre kontakt med kommunens viltvakt, som er en døgnbetjent ordning.
Dyrevelferdsloven er Mattilsynets ansvar.
Viltvakta stiller opp så langt de har anledning og rykker ut for å håndtere annet skadet og sykt vilt (grevling, rev, svaner, gjess eller måker og andre fugletyper, rovfugl med brukne vinger).
Ifølge Swendgaard sier dyrevelferdsloven at det er en klar hjelpeplikt overfor dyr i nød eller som er skadet.
– Etter dyrevelferdsloven kan enhver som påtreffer mindre dyr eller fugler som er så skadd at de ikke kan leve og bli friske igjen, avlive dem, forutsatt at man er kompetent og kan gjøre det på en effektiv måte. Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives i henhold til denne bestemmelsen dersom det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid, forteller hun.