OPPEGÅRD: Pierre har et forsprang på resten av valgfaggruppen «medier og informasjon». Han har vært med i Kodeklubben på biblioteket i Kolben tidligere.

Nå er Jan Erik Bjerkholt fra bevegelsen «Lær Kidsa Koding» på Fløysbonn skole for å lære 8., 9. og 10.-klassinger programmering.
Hans Martin Enger er lærer i valgfaget og sier:

– De fleste er vant til å klare seg uten å kunne programmering. Da forholder vi oss kun til det som er på overflaten. Jeg syns et barn sa det så fint: Det blir som å kunne lese, men ikke skrive. Hvis et barn bare kan lese, har det mer begrenset forståelse av språket enn den som også kan skrive.

Lærer språket

Dette er den første av fem økter på Fløysbonn. Bjerkholt går gjennom det mest elementære. Robin Lauritzen er en av fire nybegynnere rundt bordet.

– Det virker ikke så vanskelig, men jeg vet ikke om jeg kommer til å drive så mye med programmering, sier han.

Da er det annerledes med Pierre. Han får en spesiell utfordring i å bygge sin egen, lille datamaskin, for så bruke den.

– Jeg kan selv bestemme om jeg vil lage en fjernstyrt bil, en klokke eller nesten hva som helst, forteller Pierre som fra før har lagd flere små spill på datamaskinen.

Langsiktig mål er å komme inn på NTNU.

– Hvis du kan et programmeringsspråk, har du muligheten til å lage noe som ikke finnes på markedet. Du kan selv lage akkurat hva du trenger, ivrer Pierre som bekrefter at gutterommet er fylt med tekniske duppeditter.

Tenke som en pc

Bjerkholt stiller opp for Kidsa Koder fordi han syns det er både morsomt og viktig.

– Jeg syns det er verdifullt å bidra til en meningsfylt, organisert fritidssyssel også for dem som er interessert i annet enn idrett. I Kodeklubben får datainteresserte struktur på aktiviteten, sier Bjerkholt.

Han er ikke i tvil om at programmering blir en levevei for Norge i fremtiden.

– Mange tar programmering lett, men det krever tid og innsats. Ikke minst må du synes at det er gøy! For å bli god krever det tid, tenkning, struktur og logikk. Du må tenke som en datamaskin.

– Høres ikke ut for at det er skapt for alles hoder?

– Nei, men det kan være skapt for mange flere hoder. for mange holder det å forstå litt av programmering. Skjønner du hva som skjer, blir problemløsning lettere.

Bjerkholt forteller at kodeklubber har sitt opphav i Amerika og er blitt en verdensomspennende bevegelse med utbredelse i hele Norge.

– Det går en liten vekkelse gjennom landet nå, sier Bjerkholt og oppsummerer:
– I bunn og grunn handler det om at alle barn like å skape. Her er en arena for å lage noe og å være kreative på datamaskinen.