Harald takker for turen etter 49 år

Harald Hansen (75 år i august) har kjørt buss i 49 år. Nå er det slutt.
Publisert
DEL

MORTENSRUD/GARDERMOEN: - Takk for turen og lykke til så mye videre!

Det vanket klemmer, håndtrykk og varme smil fra de vilt fremmede passasjerene da Harald Hansen parkerte på Oslo Lufthavn for siste gang.

- Nei, nå begynner jeg å gråte snart, sier hovedpersonen rørt.

Han har akkurat parkert FB6 fra Mortensrud 11.35 prikk på skjemaet på Gardermoen. Utenfor terminalen venter sjef, kolleger og familie, og den røde fanen til Oslo og Omegn Bussarbeiderforening lyser opp i sommersolen.

- Jeg skjønte at sønnen min kom til å finne på noe lureri, men jeg tror kanskje ikke han står bak alt, sier Harald Hansen fra Kolbotn.

Nei, det stemmer. Junior hadde alliert seg med kollegene hans, og sammen gjorde de stas på en hedersmann bak rattet i en mannsalder. 19. august fyller han 75 år.

Startet på Kvinnedagen 1968

Han har en årrekke bak seg som tillitsvalgt. Det er blitt noen slag gjennom årene, men driftssjef Jarle Bugge i Nor-Way Bussekspress setter pris på at han sier klart fra.

Hansen startet i daværende Oslo Follo Busstrafikk.

- Jeg begynte på Kvinnedagen i 1968, sier han.

Etter at den første overraskelsen har lagt seg over at sønnen har invitert ØB på turen, går praten livlig. Underveis opp til Gardermoen snakker vi om Walter Kolstad og transportstreiken i 1982. Harald Hansen kjente fagforeningskjempen godt.

- Han snakket om at han skulle ha skrevet bok om alt han har vært med på. Det rakk han ikke.

Kolstad gikk bort 11. mai.

Harald Hansen burde kanskje ha skrevet bok om opplevelsene sine, han også.

Lapper i vinduet

Han har hatt stor glede av å kjøre turbuss opp gjennom årene.

- Det har vært en fin avveksling. Ellers hadde du vel blitt smårar av å kjøre inn og ut av byen i 49 år, mener sønnen Knut.

Men dette var en tid hvor han måtte klare seg uten våre dagers moderne duppeditter. Før GPS'ens tid måtte sjåføren planlegge neste dags turbusskjøring på gamlemåten. Med kart og små lapper i vinduet.

- Ja, jeg satt på hotellrommet med kartet og planla kjøringen neste dag. Som regel hadde vi med reiseleder og fikk hjelp av dem. Men det hendte noen pensjonistforeninger ikke ville betale for reiseleder, så da måtte vi klare oss selv, og det var krevende. Da de så på kartet og skulle hjelpe meg, hadde vi kjørt mange kilometer forbi der hvor vi skulle ta av, sier Harald.

Mange hyggelige opplevelser

Han har hatt mange opplevelser på turene rundt i Europa, med både Frankrike, Russland og mange andre land - og nå sist Flybussen siden 2000.

- Grunnen til at jeg har holdt på så lenge er at jeg har likt meg så godt. Jeg har bare møtt hyggelige passasjerer. Jeg kan ikke huske noen negative opplevelser, sier han.

Det skulle si det meste etter utallige turer gjennom 49 og et kvart år.

Renholdet av turbussen var sjåførens ansvar.

- Jeg måtte rydde bussen, vaske den utvendig og sjekke at toalettet var i orden. Det gikk fort et par timer. Så jeg rakk aldri å spise middag med reisefølget. Bussen måtte være i orden til neste dag, sier han.

Måtte bussen vaskes i en sterkt trafikert gate i Paris, hendte det han nøyde seg med høyresiden. Det var jo den siden av bussen passasjerene så når de skulle ut og inn.

Hadde med verktøykasse

Skulle det gå noe galt med bussen, var sjåføren overlatt til seg selv.

- "Vi kan vel ikke hjelpe deg. Du får klare deg selv", svarte han på verkstedet og la på. Så var jeg overlatt til meg selv et sted nede i Tyskland. Vi har hatt havarier flere enn én gang. Da er det én ting som er viktigere enn noe annet; å få passasjerene videre. Først måtte du prøve å finne ut om det var mulig å gjøre noe selv og hvor lang tid det kunne ta hvis du måtte ha hjelp. Hvis ikke det gikk, måtte vi leie buss. Så var det å få reparert bussen til dagen etter. Jeg hadde alltid med meg en svær verktøykasse i bussen. Da kunne jeg skifte viftereimer og luftputer og sånt selv. Det har jeg gjort flere ganger, sier Harald Hansen.

Han har alltid satt sin ære i å levere fra seg en strøken buss etter bruk. Det er bare rett og rimelig at han passet på å tømme søppelposen etter den siste turen.

På kvelden var Harald og gjengen samlet på Kullebunden Spiseri til mimring og gode historier i godt selskap.

Og pensjonisttilværelsen? Den varte helt til dagen etter. Da var Harald innom bussgarasjen - men bare på besøk.

Legger seg grytidlig

Oppmøte denne siste dagen var friske 03.50. Han prøver å legge seg i 17.00-18.00-tiden og har som mål å ha åtte timer i senga.

- Jeg har tre vekkerklokker, men ingen av dem ringer, sier Harald.

En mannsalder som morgenfugl har stilt inn kroppen på morgenfugl de luxe.

- Det er jo dager jeg står opp 00.30. Da må jeg legge meg klokken 16.30, sier Harald.

- Hvordan du klarer å få sove når du driver sånn, det fatter ikke jeg, sier sønnen med et smil.

Men det er klart friuken hans er gull verdt. Denne fjerde uken i turnusen er det mange turer på hytta.

- Og jeg tror hun som sitter hjemme vil sette pris på å sitte og se Dagsrevyen sammen med deg hver kveld og kanskje kunne gjøre noe sosialt på kveldstid uten å tenke på at du må opp om morgenen, sier Knut.






Artikkeltags