I februar 2022 måtte Volodymyr Arabadzhy (42), kona Svitlana (38) og deres 14 år gamle sønn, rømme fra hjembyen Mariupol, da Russland innledet angrepskrigen mot Ukraina.
– Konflikten mellom Russland og Ukraina har vart i mange år, og for oss startet krigen allerede i 2015. I februar 2022 eskalerte situasjonen, og bare tre dager etter invasjonen bestemte vi oss for å rømme fra hjemstedet vårt, forteller Svitlana.
– Verken mine eller foreldrene til Volodymyr ville forlate hjemstedet sitt. Det var og er, en fryktelig vanskelig situasjon. Dette er gamle folk som vil være i landet sitt, og i tillegg blir det vanskelig å reise til et annet land når de ikke snakker annet språk enn ukrainsk, fortsetter hun.
Hun forteller at de jevnlig er i kontakt med foreldrene over telefon.
– Tusen takk til alle som har bidratt og gjort dette mulig for oss
Bor på Kolbotn
Familien kjørte til Norge, hvor de kom inn på et mottak i Oslo. Derfra gikk turen til Kolbotn.
Volodymyr og Svitlana Arabadzhy sier at de føler seg godt integrert og mottatt av det norske samfunnet, og kan ikke få takket nok til alle sine norske venner for all støtte og hjelp.
Volodymyr har til og med fått seg en hobby.
Ett år med krig i hjemlandet: – Jeg gråter hver dag
Ridderrennet
Denne uka har familien tatt turen til Ridderuka på Beitostølen, for å være med på et arrangement som Volodymyr har gledet seg til, nemlig Ridderuka, som er en vintersportsuke for syns- og bevegelseshemmede.
– Det er første gangen jeg er med på et arrangement som dette. Før jeg kom hit, hadde jeg aldri prøvd langrenn eller alpint. Dette er noe jeg bare har drømt om. Ettersom jeg ikke lenger kan gå, anså jeg denne type aktiviteter som umulig. Men her på Ridderuka er det faktisk mulig, sier Volodymyr.
Volodymyr ble selv lam fra livet og ned etter en fallulykke under et jobboppdrag på en bru, i hjembyen Mariupol.
– Hvis man havner i rullestol, er det ikke slutten på livet. Noen ganger kan en slik hendelse gi deg enda flere muligheter. I dag har jeg mange nye hobbyer, jeg får testet nye aktiviteter og det har gitt meg mange nye venner, sier Volodymyr.
Svitlana, som er professor og forsker, har på sin side blitt tildelt en toårs-kontrakt med Universitet i Oslo. Det innebærer en mer forutsigbar og trygg hverdag.
– Vi ønsker ikke å føle oss som flyktninger som bare «tar og tar» fra staten. Det er så viktig for oss å kunne føle oss selvstendige der vi gjør noe produktivt og betaler skatt, avslutter det ukrainske paret.