Gå til sidens hovedinnhold

Nå må fremtiden formes

Artikkelen er over 7 år gammel

Søndag ble fiaskoen alle har gått og ventet på et faktum. Follo HK rykket ned i 1. divisjon. Noen katastrofe er det ikke, slikt finnes ikke i idrett, men en fiasko er det definitivt. Den største håndballfiaskoen i vår region siden Fredensborg/Ski sluttet å puste i 1997.

Etter at sluttspillet glapp forrige sesong måtte klubben gjøre noe. Sluttspill er et minimum for en klubb som Follo HK. Nå skulle det bli en klubb som kjempet om medaljer. Troen på det var sterk da den nye treneren Frode Scheie satte i gang foran denne sesongen. Så gikk alt skeis. Hvorfor? Det tok tid før spillerstallen ble satt. Et samarbeid med Bækkelaget var på trappene, og man ventet i det lengste på at et slikt samarbeid skulle bli formalisert. Det skjedde aldri. Dermed kom ikke Emil Sundal, Christian O'Sullivan og Emil Jungman til Follo, for å nevne tre. BSK fortsatte på egen hånd. En klok avgjørelse. De tok nettopp bronse for andre året på rad. For Follo HK kan det ha vært nådestøtet, som altså endte i nedrykk.

Klubben fikk ikke den stallen de hadde forventet. Det er åpenbart. Man trenger ikke være trenerutdannet på høyeste nivå for å ha fått med seg at Follo-stallen har hatt åpenbare svakheter. De fleste av motstanderne vi har snakket med har selvsagt sett det samme. Tett igjen og gjør det vanskelig for Follos venstreside. La de avslutte fra høyre.

Likevel; spillermaterialet skulle uansett vært mer enn godt nok til å i alle fall kunne ta en sluttspillsplass. Jøndal, Patriksson, Furlan, Søndenå trodde i alle fall vi ville bli krutt. Slik ble det ikke. Hver for seg har de levert i enkelte kamper. Patriksson nesten i hver eneste kamp. Men aldri alle samtidig.

Bakover har det vært rene låvedøren. Forsvaret/målvaktsspillet har, med respekt å melde, vært langt under pari. Follos varemerke, 3-2-1-forsvaret, ble kastet ut bakdøren. Vi mener det var en stor tabbe å skrote det helt.

Frode Scheie har snakket mye om at det ville ta tid å få laget til å sette seg. Mange nye spillere og litt skadetrøbbel innledningsvis. Vi mener han burde ha rendyrket en førstesekser med en gang han tok over. Fått Vasja Furlan og Joakim Patriksson til å utfylle hverandre. Mange mener det samme som oss, men burde ikke være overrasket over at Follo, tilsynelatende, startet sesongen uten noen definert førsteoppstilling. Det var noe av det første Frode Scheie sa da han tok over. «Jeg vil rullere mye», sa han.

En annen type håndball skulle det bli, og det har det blitt også. En hurtig håndball. Når det har fungert, har Follo spilt glitrende angrepshåndball, men de svake periodene har blitt for mange og lange i nesten hver kamp. Blandet med et puslete forsvarsspill og få redninger, har kampene ofte vippet i motstanderens favør.

Hva nå? Bortsett fra at man kan få lokaloppgjør mot Kolbotn neste sesong. Klubben må stille seg selv mange spørsmål i tiden som kommer. Skal treneren som tok laget ned en divisjon fortsette? Hvilke spillere blir med videre? Før disse spørsmålene blir besvart er det ett viktigere spørsmål som krever svar. I hvilken retning skal Follo HK bevege seg? Signalene tyder på at man vil rett opp igjen. Det er et kurant mål. Det er imidlertid ikke bare å bestille et opprykk. Halden, for å nevne ett lag, har satset hardt i mange år uten å lykkes. Kanskje gjør de det i år.

Vi mener man bør stoppe opp og tenke. Tenke på hvordan Follo HK skal se ut i fremtiden. Lokale spillere og spillerutvikling blir nøkkelord. I to år på rad har klubbens G18-lag kjempet i toppen av Spar/Landsserien. Vi vet at steget opp til Postenligaen er enormt, og at spillere utenfra er nødvendig. Også for å rykke opp. Uansett; det bør satses på utvikling av lokale spillere. Follo-regionen flommer over av talenter på vei opp og frem. De yngre lagene i regionen gjør det svært godt. Det må være mulig å forvalte disse talentene ved hjelp av spillerutvikling satt i system. Sats ungt og sats lokalt er vårt budskap. Da kan det komme noe godt ut av nedturen – tross alt.

Kommentarer til denne saken