Kort om: Håøya

Minnesmerke over de som ble henrettet på Håøya under andre verdenskrig.

Minnesmerke over de som ble henrettet på Håøya under andre verdenskrig. (Foto: )

Av
DEL

Les Østlandets Blad i en hel måned for KUN 1 kr!

På øya bodde oppsynsmann Svendsen med to av sine søstre. En februardag i 1942 fikk de beskjed om å gjøre seg klar for evakuering. Da var det bare å gjøre seg klare og stille på brygga sammen med de tyske soldatene. De gjorde som de fikk beskjed om, men det de ikke kunne fortelle, i frykt for represalier, var at de hadde besøk av en tredje søster som ble alene igjen i huset.

FROGN: Da de første solstrålene brøt gjennom den kalde februarmorgenen, fikk hun øye på en stor tropp med tyske soldater som kom marsjerende opp mot, og forbi, haubitzbatteriet. Noe av de i følget hadde hette over hodet. Og ikke lenge etter at de forsvant ut av syne, så hørtes skudd. Et par uker senere gjentok det samme seg, denne gangen observerte hun flere hettekledde enn sist.

Denne hemligheten holdt de for seg selv helt frem til maidagene i 1940, da viste de stedet til kaptein Unneberg. Og de henrettede, fem Arendalitter fra motstandstyrken og en nederlender, var alle sammen samlet sammen i en grav.

I juni samme år ble flere fra Drøbak og Frogns NS miljø tvunget ut til Håøya for å grave frem de henrettede. Blant de som uvillig måtte stille som gravere, finner vi Drøbaks NS ordfører Haakon Mørk, Frogn's NS Ordfører Arne Østbø og Sogneprest Johs. Andersen. På denne tiden var ingen av de dømt, og de hadde heller ingenting med henrettelsene på Håøya.

Hvorfor disse seks ble henrettet på Håøya, er man ikke sikker på. Det var mange som ble henrettet på Akershus festning, der disse hadde sittet fengslet. Så en trolig grunn er at disse ble tatt til fange til sjøs, og at man derfor måtte ut i maritimt farvann, før en henrettelse kunne finne sted.

I dag legges en krans ned, like ved retterstedet på håøya hver 8. mai. der det er reist et minnesmerke over de falne.

TILBAKE TIL BADEBYEN.NO

Artikkeltags