Prosjekt polfarer

På svartskog: Tone Linn Holtan med to av utstillingsbildene utenfor Roald Amundsens hjem på Svartskog. Motivet til venstre er med de fire Amundsen-brødrene Gustav (f.v.), Leon, Roald og Tonny. Det fargerike motivet til høyre er av Amundsens hjem, Uranienborg. Holtan åpner utstilling med Amundsen-inspirerte motiver lørdag 28. juni.

På svartskog: Tone Linn Holtan med to av utstillingsbildene utenfor Roald Amundsens hjem på Svartskog. Motivet til venstre er med de fire Amundsen-brødrene Gustav (f.v.), Leon, Roald og Tonny. Det fargerike motivet til høyre er av Amundsens hjem, Uranienborg. Holtan åpner utstilling med Amundsen-inspirerte motiver lørdag 28. juni.

Artikkelen er over 5 år gammel

– Jeg søkte lenge etter et motiv som er typisk for Oppegård. Jeg fant det i Roald Amundsen. Resultatet ble et prosjekt med portretter og landskap, som ­inspirasjon fra polarforskerens liv.

DEL

Bildekunstneren Tone Linn Holtan på Greverud har signert femti malerier til utstillingen, som åpner i Bibliotekgalleriet i Kolben lørdag 28. juni. Alle er figurative motiver knyttet til den verdensberømte polarforskeren Roald Amundsen (1872-1928), som var førstemann til å sette sine ben på Sydpolen og den som fant Nordvestpassasjen.

Amundsen som ikon

Roald Amundsen er trolig den mest kjente personen som har bodd i Oppegård. Han hadde sitt hjem på Svartskog i 20 år frem til han forsvant i Nordpolens isøde i 1928 på leting etter den italienske polarforskeren Umberto Nobile, som havarerte med luftskipet «Italia» nordøst for Svalbard.

Flere av maleriene er ikoniske portretter av polarforskeren. Her er også et motiv av de fire brødrene Amundsen: Gustav, Leon, Roald og Tonny.

Portrettene av Amundsen selv er oftest i mørke farger for å få frem nettopp det «ikoniske», mens andre motiver er fargeglade.

Personer Roald Amundsen hadde omgang med, barnepiken Betty, motiver fra hjemmet hans, polare områder, Uranienborg ved Svartskog brygge, og kvinnene han hadde forhold til er også representert på utstillingen.
Maleriet med tre av disse kvinnene har Tone Linn Holtan portrettert i «Livets dans»: Sigrid Castberg (Sigg), Kristine Bennett (Kiss) og Elisabeth Magids (Bess).

Respekt og kjærlighet

– Men Roald Amundsen var jo aldri gift?

– Nei, men han hadde forhold til flere kvinner. Tre av dem ønsket å gifte seg med ham. To av dem var gift og én skilt, og han lovet dem ekteskap når han kom tilbake fra ekspedisjonene. Vel hjemme igjen ombestemte han seg alltid.

– Maleriene tyder på at du er en moderne beundrerinne av Roald Amundsen?

– Bildene er malt med respekt og kjærlighet. Jeg er ingen nesegrus beundrer, men synes han var en flott mann, og en sammensatt person. Jeg håper publikum også kan se at det er noe i øynene hans, at de utstråler et liv.

Ringen er sluttet

– Hvert av bildene forteller en historie om Amundsen, basert på faktiske forhold jeg har lest meg til i biografier om polarforskeren. Jeg har lest mye om ham og er interessert i polarhistorie, sier Tone Linn Holtan, som har en teoretisk og en praktisk kunstutdannelse bak seg.

– Hvorfor denne sterke interessen for en mann som omkom for snart hundre år siden?

– Jeg er opprinnelig fra Tromsø og Amundsen hadde mye med byen å gjøre. Her kjøpte han «Gjøa» og bodde der et år for å klargjøre båten. Etter at jeg flyttet til Oppegård for 20 år siden er ringen på en måte sluttet når det gjelder Amundsen og meg, smiler bildekunstneren.

– Jeg fikk innblikk i en liten flik av Amundsen-historien gjennom min far da han var ung journalist i Tromsø.

– Han skulle dekke avdukingen av minnesmerket etter de omkomne på luftskipet «Italia».

Det var Nobile selv som fikk reist monumentet over dem som satte livet til under «Italia»-forliset og redningsarbeidet, og det var han som sto for avdukingen.

– Min far intervjuet Nobile, som også fikk låne negativene til bildene far tok. Han fikk senere negativene tilbake med takk og hilsen fra Nobile, som hadde vært veldig fornøyd med intervjuet.

3000 fotografier

Amundsen-prosjektet startet for to år siden, men tok av først da kunstneren fikk bekreftet utstillingsplass i januar i år. Siden har Roald Amundsen vært en like viktig del av familien som mann og barn.
I denne perioden er det heller ikke blitt så mye tid til å skrive tekster og lage musikk, som er to andre kreative elementer i livet hennes.

– Hva var den største utfordringen ved å gi seg i kast med Amundsen-prosjektet?

– Å vite hva jeg ville med utstillingen.

– Hva var det du ville?

– Male noe som jeg følte berørte meg, noe som hadde med min lokalbakgrunn i Tromsø å gjøre, og som inkluderte min bakgrunn i Oppegård.

– Det var ikke bare fordi Amundsen er Oppegårds mest berømte person, men også fordi han er en spennende person. Det er så mange motiver å hente fra hans liv, han gjorde så mye.

– Det ligger rundt 3000 fotografier knyttet til Roald Amundsen i Nasjonalbibliotekets arkiv.
– Skulle jeg ha malt hans biografi, måtte jeg holde på lenge, men jeg har bare vært borti et utsnitt.

Ikke lei Amundsen

– Litt dristig å gi seg i kast med et nasjonalt ikon?

– Ja, jeg synes det er skummelt. Det kjenner jeg på nå. Han er jo allemannseie, en som mange har et forhold til.

– Har du selv vært fristet til å utfordre naturkreftene i de polare områdene?

– Jeg har lyst til å male polare landskaper på stedet. Men jeg tror jeg vil nøye meg med Svalbard.

– Utstillingen med Roald Amundsen-motiver er et prosjekt. Et det slik du liker å arbeide, gjennom prosjekter?

– Nei, når jeg først var i gang med å male Amundsen følte jeg det riktig å gjennomføre det som et prosjekt, mitt aller første av den type.

– Og nå skal Roald Amundsen legges på hyllen?

– Vi får se. Dette har vært morsomt å jobbe med prosjektet også fordi prosessen har bragt meg videre rent maleteknisk. Som du skjønner, det er mye mer historie om Roald Amundsen å gå løs på.
Nå er jeg først og fremst spent på mottagelsen av utstillingen, det betyr en del for hva jeg skal gjøre med prosjektet videre.

– Selv om jeg har flere separatutstillinger bak meg, er det ikke fritt for at jeg gruer meg litt til utstillingsåpningen lørdag.

– Kanskje det har noe med alderen å gjøre, undres hun.

Artikkeltags