Viken fylkeskommune – som til og med snart skal oppløse seg selv – har fått det for seg at alle ansatte skal få hver sin nye mobil. For veldig dyre mobiler må, eller kan, den ansatte betale et lite mellomlegg, men ellers trenger de ikke betale noen ting. Og etter tre år skal man få en ny en. Dersom man i denne tiden mister telefonen i gulvet og skjermen knuser, tenker de i fylkeskommunen at de vil satse på reparasjon – i klima- og miljøsakens navn – i stedet for at den ansatte får en ny mobil. Man vil gjenbruke, må vite.

Men først må man jo forbruke, da: En ekstra mobil per ansatt hvert tredje år. Jeg har imidlertid akkurat reparert skjermen på min nå snart fireårige mobil fordi jeg tenkte jeg skulle ha den i en to-tre-fire år til, i hvert fall. Det spiller visst ingen rolle, for fylkeskommunen synes uansett godt jeg kan få en til, som kan ligge igjen på jobben hvis jeg ikke ønsker å ha den med hjem.

For fylkeskommunen bedyrer også, til bekymrede lærere, at, neida, lærerne trenger ikke være enda mer tilgjengelige for det om de får en jobbtelefon. Arbeidsgiver skal ikke pålegge lærerne å måtte svare på (jobb)telefonen noe mer enn de allerede gjør, eller følge med på teams i tide og utide noe mer enn de allerede gjør. To telefoner er jo allikevel kjekt å ha, for ikke å blande kortene, liksom. For å ha enda en dings som kan – eller må? – sjekkes i tide og utide, enten man trenger det eller ikke.

Altså, hvem vil ikke ha en gratis telefon … til? Få føle seg viktig og satset på av en arbeidsgiver som ‘har brukt opp alle penga’ tidligere i vår da lønnsforhandlingene pågikk. (De forhandlingene som alle andre enn lærerne godtok.) I stedet får vi imidlertid sjansen til å være med på moderniseringa, digitaliseringa og fikseringa på forbruk som støtter teknologiindustrien mer enn den støtter lærerne og læringa.

Men vent, skrev jeg at den var gratis? Det var vel ikke helt sant, for det er deg og meg og alle innbyggernes skattepenger som betaler for telefonene. Produsentene får betalt og vel så det. De er til og med sikret storsalg også om tre år når alle de ansatte skal få nye mobiler. Luften får nok også betalt i rene CO2 parts per million, og jordas tektoniske plater får lettet byrden sin ørpittelite grann når aluminium, neodym, praseodym, dysprosium, kobolt, grafitt, litium, silikon, fosfor, antimon, arsen, bor, indium og gallium er tatt ut av jordskorpa for at mobilen skal virke slik og sånn. Det er kanskje óg en slags betaling? Og alle lastebilsjåførene og skipsfolka som har jobbet og slitt hardt for å få både deler og ferdig produkt fraktet frem til der vi ansatte i Viken befinner oss. Ja, det er mange som skal ha, og får, betalt for at vi skal få denne fantastiske frynsegoden som ingen har bedt om. Kjempeheldige er vi i Viken! Dessuten, vi får jo også betalt på et vis, siden man nå trygt kan si at vi er kjøpt og betalt!

Arbeidsgiveren vår, Viken, får til og med også betalt – i mengder av data om hvor arbeidstakerne befinner seg til enhver tid, hva de bruker telefonen til og en del andre mulige personlige opplysninger. (De sier de ikke får tilgang til noe særlig fra de mobilene, men det er vel kanskje allikevel bare et lite hack-tastetrykk unna full tilgang). Det er jo helt klart en vinn – vinn – vinn - vinn – situasjon. Kan nesten oppfattes som ‘sirkulær økonomi’, akkurat slik Viken påpeker at de tenker på - i en parentes, riktignok, men allikevel. Litt av en smart luring vi har til arbeidsgiver!

Det er bare det at jeg allerede har en telefon. Den fungerer helt greit, så hvorfor skal jeg ha en til?

Og, P.S.: Ja, jeg har fått med meg at jeg da heller kan ha to simkort i min ene telefon. Det er bare å ... lese en lang instruksjon her og når det gjelder ..., så kan jeg se på den nettsiden der. Og hvis ikke ..., så ... har det gått noen timer til å skaffe seg, legge til, finne ut av, osv. som jeg ellers kunne brukt på å gi tilbakemeldinger på fem av de 86 elevtekstene jeg har fått inn. Jeg er derfor fortsatt ikke så interessert i verken ny mobil eller et ekstra simkort - en ekstra dipidutt jeg må forholde meg til i hverdagen som stjeler tid til ingen merkbar nytte.