Formidabel effekt av fraværsgrensen på Ås vgs

KLAR EFFEKT: Både elevrådsleder Vilde Brødholt Vikene, rektor Anne Karin Øksnevad og yrkesfagelev Oddvin Preinstad ser at fraværsreglene har hatt effekt.

KLAR EFFEKT: Både elevrådsleder Vilde Brødholt Vikene, rektor Anne Karin Øksnevad og yrkesfagelev Oddvin Preinstad ser at fraværsreglene har hatt effekt. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

– Hos oss ser vi en klar nedadgående tendens i fravær og tilsvarende oppadgående trend i fullført og bestått, fastslår rektor ved Ås videregående skole, Anne Karin Øksnevad.

DEL

ÅS: Både rektor og elevene Oddvin Preinstad og Vilde Brødholt Vikene erkjenner at fraværsreglene som ble innført forrige skoleår har hatt stor effekt. Øksnevad forteller at de begynte å jobbe målrettet mot fravær ett år før reglene ble innført.

Les også: Fryktet at flere skulle dumpe: – Kritikerne tok feil

– Vi hadde registrert at fraværet økte. Da startet vi systematisk oppfølging: Sjekket fraværet hver tredje uke for hver klasse og hver elev. Med dette prøvde vi å sette inn tidlige tiltak, sier rektor, som kan vise til følgende resultater:

  • Skoleåret 2014-2015, altså før de satte inn det ekstra støtet mot fravær, lå det på 7 dager og 14 timer, tilsvarende 8,4 prosent.
  • Skoleåret 2015-2016, året Ås «tyvstartet» innsatsen, var fraværet på 6 dager og 10 timer, altså 6,7 prosent.
  • Skoleåret 2016-2017, da fraværsreglene var innført, endte fraværet på 4 dager og 8 timer, altså 4,4 prosent.
  • Andelen som fullførte og besto har økt fra 82,9 prosent i 2014–2015 til 88,4 prosent i 2016–2017. Andelen som har sluttet skolen har gått ned fra 4,1 til 2,5 prosent over en toårsperiode.

Lønn for strev og stress

Øksnevad legger ikke skjul på at resultatene krever en ekstra innsats.

– Fraværsreglene fører til veldig mye ekstraarbeid og rapportering. Vi sender ekstremt mange varsler og mottar mange legeerklæringer. Gevinsten er at elevene er mye mer til stede, og det merker lærerne godt i forhold til å gjennomføre undervisningsopplegg. Ikke minst oppdager vi på et tidligere tidspunkt om noen er i ferd med å falle ut.

Vilde går 3. klasse på studiespesialisering og er elevrådsleder.

– Vi merker en større tilstedeværelse i klassen, og det er motiverende for alle. Samtidig kan man jo stille spørsmål ved hva som skal motivere elevene: En skremmende fraværsgrense, eller at du faktisk har lyst til å gå på skolen. Det er vesentlig at de viktige miljøfaktorene også er til stede, sier Vilde.

Oddvin går 1. klasse på elektro og styremedlem i fylkeselevrådsstyret. Han ser ikke bort fra at det var mer skulk før. Samtidig medgir han at fraværsgrensen skaper ekstra stress i hverdagen.

– Selv får jeg mange varsler på grunn av elevrådsarbeidet, og må være nøye med dokumentasjon for å få fraværet godkjent. Å komme seg til legen når man er syk kan også være stress, sier han.

Best i helse og oppvekstfag

På landsbasis er det yrkesfagelevene som har hatt den største nedgangen i fravær og nå har det laveste fraværet. Oddvin tror det henger sammen med at man mister mye ved å være borte en dag, i tillegg til at fraværet teller når man søker seg ut i lære.

På Ås er det Helse og oppvekstfag som har hatt den beste utviklingen med størst nedgang i fraværsprosent og dermed størt utvikling i fullført og bestått.

– Her har vi den beste bestått-prosenten i fylket vårt, forteller rektor Øksnevad.

Fakta

  • Fraværet i videregående skoler har gått ned med 40 prosent for dagsfraværet og 25 prosent i timefravær etter at den omstridte fraværsgrensen ble innført høsten 2016. Det viser statistikk som utdanningsdirektoratet nå har lansert.
  • Skoleåret 2016–2017 hadde videregående elever typisk 3 dager og ni timer fravær. Året før var tilsvarende tall fem dager og 12 timer.
  • Fraværet har gått mye ned både på yrkesfag og studieforberedende, men den største nedgangen er på yrkesfag. Dagsfraværet på yrkesfag er halvert, mens timefraværet er redusert med 40 prosent. Fraværet er samlet sett, i dager og timer, lavere blant elever som går yrkesfaglige utdanningsprogram enn blant elever som tar studieforberedende.
  • Det er generelt sett små forskjeller mellom fraværet til jenter og gutter.
  • Snittkarakterene til standpunkt og skriftlig eksamen har endret seg lite som følge av fraværsgrensen.
  • Andelen uten vurdering og andelen elever som slutter holder seg stabilt.

Artikkeltags