MYRVOLL: Solen skinte, flaggene ble heist og stemningen var på topp på Myrvoll, da den tradisjonelle 17. mai-feiringen ble avholdt der.

Dette sa varaordføreren i sin tale til de fremmøtte:

« Fred er ingen selvfølge. Frihet kommer ikke av seg selv. 9. april 1940 kunne man høre kanonene fra Oscarsborg nesten hit hvor vi står nå. Frykten spredde seg. Snart marsjerte tyske soldater i hovedstaden. Mange av Oslos innbyggere flyktet fra byen de neste dagene, i frykt for bomber og granater.

Noen kom hit, til Myrvoll.

Hitlers invasjon av Norge var i gang, og den ble raskt til okkupasjon. 24. februar 2022 kunne man høre flyalarmen i Kyiv, Ukrainas hovedstad. Vladimir Putins invasjon var i gang. Fra store deler av Ukraina satte mennesker seg på toget for å komme i sikkerhet. Noen har kommet hit, til Myrvoll.

26. november 1942 kom politiet til Greverud skole for å hente med seg sjetteklassingen Gertrud og sende henne med skipet Donau. Fem dager senere ble hun drept i Auschwitz. Ondskapen har fått fotfeste

.27. mars i år begynner en jente fra Ukraina på Østli skole. Hun og familien forsøker å finne en hverdag mens de venter, håper og kjemper for at Putin skal stanses og fordrives ut av Ukraina igjen. Ukrainske fedre, mødre, sønner og døtre, og mange med dem, kjemper på mangfoldig vis mot ondskap og død, for frihet og fred.

Med våpen og ord.

Slik speideren Hjalmar Boris Østberg fra Myrvoll og utallige andre, i Norge og verden, kjempet for motstandsbevegelsen, meldte seg til tjeneste, gjennomførte sabotasjeaksjoner, hjalp flyktninger, tok i mot flyslipp i Ski-skogene eller formidlet sannheten gjennom ulovlige aviser og flygeblader for å slå hull på okkupantens propaganda. Slik lærerne i Oppegård-skolen, og prestene i kirka, nektet å gjøre som tyskerne befalte.17. mai 1945 kunne Myrvollspeiderne igjen gå i tog. Summen av all motstand mot Hitlers Nazi-Tyskland hadde endelig vist seg sterk nok. Fienden var jaget på dør. Friheten var vunnet. Slik summen av all motstand også skal vinne friheten for Ukrainas innbyggere.For det er nettopp det - summen av hver enkelt av oss sin innsats - i rettferdighetens, godhetens, frihetens og fredens tjeneste - som bestemmer resultatet.

Heller ikke når krig og ufrihet føles fjernere enn nå, er det noen grunn til å sove. For vi tåler ikke urett, ei heller den som ikke rammer oss selv. Og vi vet at hva hver og en av oss gjør betyr noe.  Når vi står opp for det som betyr noe. Når vi stiller opp for den som trenger det. 

Frihet kommer ikke av seg selv, den må vinnes, av oss. Sammen

.Det skal vi ikke glemme. Det feirer vi 17. mai for å huske.

Gratulerer med dagen»