Forsker på hvordan friluftsfolket bruker naturen

Mangfold: Friluftslivet er ikke lenger så homogent som det var. Folk oppsøker nye og tilrettelagte steder for spesialiserte aktiviteter ute i naturen. Det forteller Peter Fredman, forsker på friluftsliv ved NMBU i Ås.

Mangfold: Friluftslivet er ikke lenger så homogent som det var. Folk oppsøker nye og tilrettelagte steder for spesialiserte aktiviteter ute i naturen. Det forteller Peter Fredman, forsker på friluftsliv ved NMBU i Ås.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

ÅS: Det skjer en sportifisering og kommersialisering der ute i naturen.Folk flest har fått bedre råd. Nye teknikker utvikles, og spesialisert utstyr produseres. Dermed oppstår nye friluftsaktiviteter. Alt dette ifølge Peter Fredman.

Han forsker på friluftsliv ved NMBU i Ås. Tidligere jobbet han med samme tema i hjemlandet, Sverige. Gjennom seks år hadde han ansvar for et forskningsprosjekt som utkom i bokform i 2013: «Friluftsliv i forandring».

- Før fantes det kanskje tre måter å gå på ski på. Nå finnes minst ti. En dramatisk endring er at vi har blitt mindre opptatt av selve stedet hvor vi driver aktiviteten. I stedet er det aktiviteten som styrer hvilket sted vi drar til. Det kan for eksempel være plasser som passer til den spesialiserte bruken av ski. Eller klatring for den sakens skyld.

Les også: Fylkeskommunen har midler til friluftstiltak

Konkurransemoment

Trailrunning er et begrep flere stifter bekjentskap med. Der hvor vandrerne tradisjonelt har gått fra hytte til hytte, har noen nå begynt å løpe fra sted til sted. Fredman registrerer større grad av konkurransemoment innen friluftslivet.

– Det har blitt vanligere at man skal prestere i naturen, om det dreier seg om Birkebeineren til fjells eller kajakrace på havet. I tillegg har vi ulike events, som ekstremsportveka på Voss.

Fredman nevner også Geocaching som et interessant eksempel på det nye friluftslivet. Denne formen for orientering, hvor man finner postene ved hjelp av GPS, har bredt om seg i hele verden siden den spede begynnelsen på starten av 2000-tallet.

– Denne skattejakten foregår både i naturen og urbane strøk. Det har et konkurranseelement i seg fordi man noterer funn på en nettside med rankingsystem. Geocaching forteller også noe om nye former å organisere seg på: Man er med i et fellesskap, men ikke i en tradisjonell forening.

Fredman fremhever geocaching som en aktivitet alle kan drive med. Selv var han særdeles ivrig for noen år siden, da sønnen hans var i rette alderen til å være med.

Les også: Ordføreren koste seg på friluftskickoff

Massivt mangfold

Tross dramatiske forandringer, tyder ingenting på at den tradisjonelle markatraveren eller fjellvandreren forsvinner. Mange er fortsatt tilfreds med å trekke anorakken over hodet og søke naturens ro.

– Det tradisjonelle friluftslivet står fortsatt sterkt, men det hender så mye omkring. Utviklingen i teknikk, materiale og utrustning gir andre muligheter. Fremfor alt er det de yngre som rekrutteres til de nye aktivitetene. Man kan jo spørre seg hva det innebærer for fremtiden, sier Fredman.

– Har det dermed totalt sett blitt flere som bruker naturen til ulike former for friluftsliv?

– Nei, statistikken viser at tallene er ganske stabile. Det virker mer som om de enkelte prøver ulike aktiviteter. Det kan være den samme person du møter på randonee-ski en dag, i klatreveggen den neste og på fottur dagen deretter. Friluftslivet er ikke lenger så homogent som det var. Det har blitt et veldig mangfold.

Naturbasert reiseliv følger naturlig av det nye friluftslivet. Folk er villige til å bruke penger på naturopplevelser, og de søker eventyr. Fredman forsker på dette også, og vet at det finnes 2000 reiselivsbedrifter i Norge som arrangerer turer for naturopplevelser. I forhold til innbyggertall er det dobbelt så mange slike aktører i Norge som i Sverige.

Tilrettelegging

Nye former for friluftsliv fører til at mange oppsøker plasser hvor folk vanligvis ikke ferdes. Dette skaper utfordringer både i forhold til natur og dyreliv og til sikkerhet.

– I Sverige pågår en diskusjon om kiting, hvor man mener at reinen blir forstyrret av disse svevende «fallskjermene». Under store konkurranser, hvor mange tråkker de samme stiene, kan det føre til slitasje der og da.

På samme måte kan nye aktiviteter på vante steder føre til konflikt brukere imellom.

– Alt dette gjør det så viktig å planlegge for friluftslivet. Her kommer vår forskning til anvendelse. Man må vite om endringene for å kunne planlegge løyper, informasjon og parkeringsplasser. Iblant må en viss form for regulering til. Muligens blir det nødvendig å separere aktiviteter. Kanskje bør visse aktiviteter forbys i spesielle tidsrom, for eksempel, sier Peter Fredman.

Foreldre er forbilder

– Har det noe for seg å øremerke et år til et formål som friluftslivet?

– Ja, jeg tror absolutt det kan bidra til å få flere ut. Vi vet jo at opplevelser ute i naturen har positive effekter på folk flest.
Uansett dramatiske endringer i former for friluftsliv, er det en læresetning som holder stand, ifølge Fredman:

– Vi vet at det er foreldrene og skolen som har størst betydning for at unge oppdager friluftslivet. Og mye tyder på at verdier som gis barna når de er små, vender de tilbake til som voksne, selv om de kan virke uinteresserte i ungdommen.

Artikkeltags