Professor advarer: – Teppesprøyting tar maten fra dyr og fugl

Hogstflatene er naturens spiskammer for mange dyr og fugler. Professor emeritus Olav Hjeljord ved UMB advarer mot konsekvensene av å fjerne dette næringsgrunnlaget ved å teppesprøyte flatene med gift ved bruk av helikopter. FOTO: PEGASUS HELICOPTER AS

Hogstflatene er naturens spiskammer for mange dyr og fugler. Professor emeritus Olav Hjeljord ved UMB advarer mot konsekvensene av å fjerne dette næringsgrunnlaget ved å teppesprøyte flatene med gift ved bruk av helikopter. FOTO: PEGASUS HELICOPTER AS

Av
Artikkelen er over 7 år gammel
DEL

ÅS: Professor emeritus ved UMB i Ås advarer mot den økologiske effekten av sprøyting med glyfosat fra helikopter.

Roundup er et systemisk plantemiddel, det vil si at giften føres med saftstrømmen rundt i hele planten inkludert røttene.

– Rydder man mekanisk ved å kappe ned for hånd, vil det komme opp rotskudd og nye planter. Det skjer ikke når man bruker Roundup; da drepes hele planten, påpeker professor emeritus Olav Hjeljord ved Universitet for miljø- og biovitenskap i Ås.

Ved hjelp av sprøyting vil en bli kvitt høyvokste urter og lauvkratt. Hensikten er å dempe konkurransen mot grantrærne, slik at skogen raskere blir hogstmoden og dermed tidligere gir inntekter til skogeieren. Men det har store negative konsekvenser for dyre- og fuglelivet.

Naturens spiskammer

– I denne prosessen fjernes næringsgrunnlaget for mange viltarter og dyrelivet generelt. For mange dyrearter er hogstflatene naturens spiskammer. Elg beiter der året rundt, rådyr særlig på de frodigste urtepartiene sommerstid og hare på skudd og kvist av lauv vinterstid. I tillegg er det en rekke småfugl som også er avhengig av lauvskog. Det samme gjelder skogsfugl som orrfugl og jerpe, forteller Hjeljord.
Å fjerne næringsgrunnlaget får mange negative konsekvenser for fugler og dyr. Svakere bestander og dårlig reproduksjon blir resultatet.

Verst på sikt

– Det arealet som skal sprøytes i Follo i første omgang, rundt 350 dekar, er ikke så stort. Men når en rutinemessig sprøyter de frodigste hogstflatene vil en på sikt redusere lauvinnslaget i skogen og dermed forholdene for de dyr og fugler som er avhengig av lauv. De grepene man gjør i dag, vil bestemme hvordan skogen vil se ut de neste 70 til 100 år, slår Hjeljord fast.

Teppesprøyting

Det er særlig bruken av helikopter som er bekymringsfullt.

– Da teppesprøyter man med Roundup. Det beste er å bruke manuelt redskap og løse opp rundt den enkelte granplanten. Med ryddekniv er skaden liten, for om noen år vokser lauv og urter opp igjen. Skal en først bruke Roundup, er det bedre å spre det manuelt med en såkalt ryggtåkesprøyte enn å spre kjemikalier over hele flaten fra helikopter. Da ryker det med, det meste av maten for viltet! erklærer professor emeritus Olav Hjeljord.

LES OGSÅ: Vil sprøyte Roundup fra helikopter

– Gjør det manuelt!

Han er ikke i tvil om hvilket råd han vil gi til skogeierne i Follo som vil bruke Roundup for å gi granplantene bedre kår:

– Gjør det manuelt slik at dere kan ta hensyn til dyrelivet, og la det stå igjen urter og lauv, spesielt rogn, selje og osp som i liten grad konkurrerer med bartrærne, men er spesielt viktige for dyrelivet. Husk også at dersom lauvoppslaget fjernes, kan elgen gå desto hardere på furuforyngelsen.

Artikkeltags