I trygge hender

Under konserten med Erja Lyytinen var det mer enn 1100 inne på festivalområdet. Noe som ga et godt trøkk foran scena.

Under konserten med Erja Lyytinen var det mer enn 1100 inne på festivalområdet. Noe som ga et godt trøkk foran scena. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Der fredagens festival ble viet band med litt tyngre skyts, ble lørdagen viet de med mer dansbare hits.

FROGN: Hennesey Blues band fikk den tunge jobben å sparke kveldsprogrammet i gang. I år så gikk nok det greiere enn noen gang før, da det fra portene åpnet var flere hundre på plass innunder teltduken. Og mens publikum strømmet til, så dro Hennesey Blues i gang med svært kjente og publikumsvennlige låter fra sitt rikholdige reportoar.

Amerikanske Bill Both, har en lang merittliste bak seg. Han har spilt med folk som Willie Nelson, og havnet en gang på åtti-tallet i Sambandet til Åge Aleksandersen. Siden han har bosatt seg på Vinterbro, så er han å regne som en av våre lokale artister. Med fela er han en trollmann som vet å trollbinde publikum. Og er det noe som alltid slår ann, så er det når utenlansdke artister snakker litt norsk. Bill Booth hadde til og med en sang med et norsk vers. Og fikk straks tilbakemeldinger fra et feststemt publikum om at dette ble satt pris på. Og fra nå av var ikke danseplassen foran scena tom en eneste gang, før portene stengte.

Finsk sisu

Fra Finnland kom slidegitar dronning Erja Lyytinen. Og dette er en gitarvirtuos av de sjeldne. At det her ligger mange timer med skaløvinger bak, er det ingen tvil om. Og, øvelse gjør som kjent mester. Noe hennes gitarspill vitnet om. Hennes reportoar pleaset de på dansegulvet mer enn de som er harcore bluesfans. Uansett så var dette for mange kveldens høydepunkt og stemmningen i teltet, med pålandsbris i sundet og en fortsatt skyfri himmel gjorde sitt til at lørdagens headliner fornøyd kunne klappe seg på skuldra etter endt opptreden.

J.T. Lauritsen & The Buckshot Hunters fikk en grei jobb, da de startet sitt show med et stappfullt dansgulv. De har rutinen inne, og til tross for at det hele minnet mer om en dansegalla på dette tidspunktet, så så det ikke ut til at noen i salen brydde seg om det.

Gamle kjente

Drøbak Blues Band åpnet Havnebluesen i 2011, og i år fikk de æren av å avslutte den. De har, ikke ufortjent, en høy status i Drøbak. ”Alle” kjenner de som står på scenen, og Morten Andresen kan alle knepene for å få dette publikummet med seg. Men, det hjeper ikke å kun være publikumsvennlige. Man må også inneha en god porsjon musikalske kvaliteter. Det har de, og det er derfor de står på scenen på Sjøtorget.

Artikkeltags