Gå til sidens hovedinnhold

Norges første filmfestival startet i Drøbak

Artikkelen er over 9 år gammel

DRØBAK: Når filmbransjen går til festbordet for å feire Den norske filmfestivalens 40-års jubileum i Haugesund i disse dager, må noen fortelle dem at det hele startet i Drøbak. Slagordet var «Også Drøbak Cannes».

Filmfestivalen ble kjent som «lakenfestivalen» fordi folk ble bedt om å ta med seg lakenpose. Drøbak hadde jo ikke hotellkapasitet til å ta imot 250 bransjefolk og journalister i fem døgn.

 Vi hadde bare Reenskaug hotell og Britannia, som fremdeles sto, men ingen av disse hadde så mange senger den gang. Mange ble innkvartert privat og noen reiste frem og tilbake til Oslo, minnes Øystein Øystå (77) med et stort smil. Han var festivalkomiteens formann.

Dugnadsprosjekt

Daværende Norsk Kino- og Filmfond hadde av alle muligheter valgt et lite sted med liten kino og et lite filmpublikum til den første filmfestivalen.

– I forhold til dagens filmfestival i Haugesund var Filmfestivalen i Drøbak i september 1973 nokså improvisert. Ikke minst takket være en dugnadsgjeng med Bjørn Bjørnsen og Olav Sandsmark i spissen.

Men festivalen hadde så absolutt sine høydepunkter, som sladderpressen ville ha vridd og vrengt på i dag.

Blant annet hadde den norske divaen Julie Ege lovet å kaste glans over festivalen, men hun ble i siste liten rammet av influensa og sengeliggende.

– Etter hennes filmer å dømme ikke noen usedvanlig plass for den sexy skuespillerinnen, var ØBs sleivete kommentar den gang. Det hører med til historien at Julie Ege frisknet til og ankom fra London i tide.

Et sus over torget

Den kjente filmregissøren Francoic Truffaut var festivalens æresgjest. Hans «Amerikanske natt» var en av mange filmer som ble vist på lille Drøbak kino.

Den franske skuespilleren Yves Montand, som hadde tilsagt sitt nærvær, fikk derimot ikke lov til å reise av sin produsent. Han var nemlig midt i en filminnspilling.

Et annet par som viste seg på festivalen, var kinosjef Terje Kristiansen i Ås og skuespiller Vibeke Løkkeberg. For første gang gikk de offentlig hånd i hånd, over Drøbak torg. Og det gikk et sus over forsamlingen, som det heter.

Den gyldne reke

I dag er det Amanda, Gullpalmen og gullbjørnen som gjelder. I pakt med den muntre kreativiteten som alltid har rådet i Drøbak fikk festivalprisen navnet «Den gyldne reke», for øvrig laget av keramikeren Finn Hald fra Son og utdelt av daværende Høyre-ordfører Nils Opaker.

Han delte ut prisen for beste film til den amerikanske antikrigsfilmen «Jonny got his gun» av Dalton Trumbos, Julian Strøm fikk prisen som beste norske skuespiller, mens Tancred Ibsen ble tildelt æresprisen.

LES FLERE UNDERHOLDNINGSSAKER HER!

TASS ville til Oscarsborg

– Festivalen gikk med 3000 kroner i overskudd, men vi sa likevel nei til flere festivaler. Det hadde Drøbak rett og slett ikke plass til sier Øystein Øystå.

Det er spesielt én historie han husker med munterhet.

– Vi skulle arrangere en pressetur til Oscarsborg festning, som det var bortimot umulig å entre den gang uten spesiell tillatelse. Det meldte seg imidlertid bare én deltager. Han var fra det sovjetiske telegrambyrået TASS. Da avlyste vi omvisningen.

Etter Drøbak alternerte filmfestivalen mellom flere norske byer inntil den etablerte seg i Haugesund.

Si din mening i kommentarfeltet under!