Utkjempet mange harde slag om bevaring og utbygging

PROFILERT: Per Willy Færgestad var en høyt profilert leder av Verneforeningen i mange år.

PROFILERT: Per Willy Færgestad var en høyt profilert leder av Verneforeningen i mange år.

Artikkelen er over 6 år gammel
DEL

DRØBAK: Den 41 år gamle Verneforeningen i Drøbak har utkjempet mange harde slag om bevaring og utbygging.

Virksomheten er nærmest en daglig kamp for vern og mot presset fra politikere, administrasjon og utbyggere. Planer dreier seg om skjønn, om hvorvidt planer er i tråd med eller i strid med den antikvarisk bevaringsplan. Foreningen har over 250 medlemmer, de fleste med et stort engasjement for at Drøbak skal beholde den gode gamle idyllen.

Foreningen ble startet i 1961 etter at en rekke kjente Drøbak-profiler var bekymret over utviklingen. Det hadde sin bakgrunn både i fasadeendringer og hva som ventet, store tunge murblokker med boliger og forretningslokaler.

Laura Brun, Greta Christiansen, Karl And. Abrahamsen, Helge Solli, Sverre Christophersen, Molle Midtgarden, Johan Simonsen, Sebby Linnerud Hansen, Kjell Brage Hansen og Helge Reff var sterke sentrale personligheter som bidro til at foreningen tidlig fikk gjennomslag. De siste årene har Per Willy Færgestad ledet foreningen som har vært veldig offensive.

Eldre bebyggelse

Ta vare på eldre bebyggelse, byggeskikk, restaurering, rehabilitering, katalogisering, dokumentasjon, foredragsvirksomhet, samarbeid med stat og kommune om muligheter for gjenoppbygging og bevaring og sist men ikke minst rollen som vaktbikkje, har vært foreningens oppgave. Med og uten hell.

– Vi ser et større press fra utbyggere, det blir stadig mer og mer attraktiv å flytte til Drøbak, derfor er viktigere enn noen gang, sier Ivar A. Høivik, som tok på seg jobben som leder av Verneforeningen etter svært profilerte Per Willy Færgestad.

Et av foreningens første store prosjekter var bevaring av bygninger i Fardalsvingen.

Det første store gjennomslaget i det kommunale apparat kom i 1972. Arkitekt Berent A. Moe la frem på vegne av foren forslag til en reguleringsplan for gamle Drøbak.

Planen definerte området som antikvarisk spesialområde. Planen ble vedtatt og stadfestet i 1978. Denne planen er grunnlaget utviklingen i Drøbak sentrum.

Artikkeltags