Glimt fra gamle Drøbak

Fra byens foretningsstrøk i 1920. Huset til venstre ble etter et branntilløp flyttet til Ullerud Gård der det ble våningshus.

Fra byens foretningsstrøk i 1920. Huset til venstre ble etter et branntilløp flyttet til Ullerud Gård der det ble våningshus.

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

En rekke mennesker har funnet meningen med livet i Drøbak og flyttet hit. Men ikke så veldig mange kjenner den gamle historien om badebyen. Her er noen glimt.

DEL

DRØBAK: I 1961 hadde Drøbak 2711 innbyggere og flateinnholdet var 830 dekar. Til tross for det lave folketallet på dette lille området hadde byen til like før krigen seks melkebutikker, syv kolonialforretninger, tre fiskeforretninger, to slakterbutikker, mange skomakere, skreddere, godtebutikker, tobakksbutikker, tekstilforretninger, bakere, maling- og jernvarehandlere, glassmagasiner og en lang rekke håndverkerforretninger. Det aller meste lå innenfor det som i dag kalles sentrum.

Raskebekken

Nye borgere og den yngre garde har ikke opplevd Drøbaks ”Akerselv” Raskebekken. Den delte byen i to, og var dessuten grense mot deler av Frogn. Den gikk fra Ullerud, forbi Flatåsen og Reenskaug hotell, hvor den gikk under en bro i Storgaten, under Hamborggården og ut i sjøen.
Det siste stykket av bekken ble etter hvert fylt av avfall og kloakk. Folk tømte latrinene sine og søppel rett i bekken. Rensligheten sto ikke alltid i høysete i byen vår, der fattigdommen var stor i mellomkrigsårene. Men ufyseligheten til tross: småguttene fisket småørret og sik der. På sin vei mot fjorden passerte bekken Holmedammen, som den gang var en meget populær skøytebane. Men så ble den en dag fylt igjen, nedre del av bekken ble lagt i rør og gjort om til vei med asfalt!

Hjerte og festplass

Borte er også den travle skipstrafikken på Lehmannsbrygga. Brygga var Drøbaks hjerte. Her samlet badegjestene seg når 10-båten kom om kvelden. Etterpå gikk turen til Badeparken med dansegulv, håndsveivet grammofon og dans til langt på natt.
Skipsklokka som meldte båtenes ankomst, var et klenodium, helt til den en dag ble stjålet.

Bankløkka

Når vi parkerer på Bankløkka, er det på noe som var lekeplass for barn og voksne. Her sparket gutta fotball, her lekte vi, gikk på skøyter om vinteren, turnet og løp sekkeløp eller spilte krokket. Her var det også samling for leker etter 17.mai-toget.
Bankløkka var en gave til Drøbak fra Follo Sparebank med den forutsetning at den aldri måtte bebygges!!!
Rett ved lå det en tennisbane og de idylliske havene til apotekeren og til baker Knudsen.

Badestrender

Kommunen har sørget vel for badestrender til byen vår. Fra Kopåsbrygga i nord til Seilmakergården ved Sundbrygga og fra Strandvillaen ved Ringeplan til Varmbadet ved Badeparken er der et praktfullt friområde. Ved Parrestranda er der til og med et flott stupetårn. Syd for byen vår har vi Sprostranda, Torkildsstranda, Ellestranda og Skiphelle.

Bygging av blokker

På slutten av Gamle Drøbaks tid begynte noe som kunne vært slutten på Drøbaks idyll. Mange ønsket seg rimeligvis mer komfort, med innlagt vann, klosett og bad. Det innebar ofte krav om ny bebyggelse til rimelig pris. Det ble blokkenes inntog.
Det var før Laura Brun og Verneforeningen Gamle Drøbak kom på banen. Men byggmester Gerhard Mørk var imidlertid høyst levende, og hans løfte om moderne leiligheter i blokker slo an.

Rev gamle bygninger

Snart var de første blokkene på plass! Nederst i Løktabakken står en av de første. Ved Torvet måtte den sjarmerende Grøn-Hansen gården «bite i gresset» for å gi plass til den store blokken tvers av den gamle middelskolebygningen.
«Åttekanten» med konditori og Kristines iskrembutikk ble revet. Det store trehuset tvers av det gamle Apoteket ble erstattet med blokk, og på Tambur-bakken med dens småidyll ble det bygget en ruvende blokk, og på vei ut av byen kom de høye og lange Lindtrupp-blokkene. Tvers av den gamle fiskebrygga til Iversen skjøt det opp en stor boligblokk. Alt dette ga mange nye, moderne boliger, men også sår i den gamle byen.

Ble stoppet

Det kunne faktisk vært enda verre. Takket være Laura Brun og Verneforeningen klarte man å stoppe planene om blokker i Båthavna, på Råkeløkka og i Jørnsebakken, og ikke minst ved Lehmannsbrygga.

Artikkeltags