Tinget på Husvik

Et glimt fra kjølinghaling i bukta.

Et glimt fra kjølinghaling i bukta.

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Fem- seks hundre år før Drøbak fikk status som ladested var den gode havnen ved Husvik kjent i vide kretser. Allerede i Håkon Håkonsssøns saga (1265) finner vi Haugsvik (Husvik) omtalt.

DEL

DRØBAK: Tingstedet som beretningen viser til må ha ligget på sletta rett opp for Husvikodden (i dag Hamborgodden). Og det var folkets samlingssted for Tinget. Der møttes frie menn for å drøfte og avgjøre lovsaker og rettstvister.

Til angrep

Sagaen beretter om kongens sysselmann, Ragnvald Hallkelsson, som i 1217 hadde stevnet inn til Haugsvik med skip og menn for å sette Ting. Bøndene langs fjorden hadde imidlertid fått vite at han hadde vært en hard skatteoppkrever der han kom fra.
Da Tingbudet nådde bøndene, gjorde de det om til Hærpil og møtte med våpen på Tinget. Straks Ragnvald begynte å tale til folket, styrtet bøndene frem og drepte ham. Ragnvalds våpenløse menn flyktet ned til Skipene og seilte bort.

Hevnet drapet

Fire år senere, i 1221, holdt kong Håkon hirdstevne på Haugsvik. Skule Jarl ba kongen om tillatelse til å hevne drapet av Ragnvald, og det sa kongen litt motvillig ja til. Jarlen og hans menn dro da innover bygdene og brente ned mange av gårdene.
Hausvik var også samlingssted under Leidangen, hvor Frogn, Ås, Vestby og Såner utgjorde et skipreide med plikt til å bygge og utruste et langskip med mannskap og proviant for to måneders tokt. Husvikholmen og bukta innenfor må ha ligget vel til rette for en slik oppgave. Noen bebyggelse på Haugsvik hører vi lite om, men enkelte fiskerhytter må det nødvendigvis ha vært i området, som lå under Holter gård i Frogn.

Fajansefabrikk

I annen halvdel av 1700-tallet vet vi at det på Husvik ble anlagt en digel-, krittpipe. Og fajansefabrikk, etablert av studiosus Knud Rist. Den ble senere overtatt av Hans Jaspersen fra Ås, den kjente billedhugger og treskjærer som bl.a. har laget altertavlen, prekestolen og døpefontenen i Drøbak kirke.

Trelast

Fra 1500-tallet ble det fra bukta innenfor Husvikholmen og flere steder langs fjorden utskipet trelast til kontinentet. Den første bebyggelse av betydning kom da Drøbak ble for ladested å regne.
Det ble tidlig etablert verft og kjølhalingsanlegg på Husvikholmen og i Bukta.

80 innbyggere

Sand og Drøbach Toldsted lå opprinnelig på Hurumsiden, mellom Færgestad og Neset. I 1711 ble tollstedet flyttet over til Drøbaksiden, da skutene etter hvert valgte Vindfangerbukta som ankringsplass.
Men all virksomhet til tross bodde det i Drøbak så sent som i 1670 ikke mer enn 80 personer! Det var først da trelasteksporten på sisten av 1600-tallet fikk dimensjoner, at det ble skapt økonomisk grunnlag for ladestedets vekst.

Kilder:
Magnussen/Drange: «Drøbak fra Nord til Syd» (2001)

Artikkeltags