Gå til sidens hovedinnhold

Toshilling fra 1825 gir et hint om hvor gammelt huset i Skjærvika kan være

Etter 15 år med oppussing av huset ved Gjersjøen inviterte Gunnar Riddervold lørdag til en innvielse av «Nye Skjærvika». Gamle mynter og musespiste dokumenter funnet i isolasjonen gir et lite innblikk i Skjærvikas 700 år lange historie.

Artikkelen er over 3 år gammel

GJERSJØEN: Aldri hørt om Skjærvika, sier du? Har du syklet eller kjørt Gamle Mossevei, har du helt sikkert sett stedet. Kommer du nordfra, fra Kolbotn, passerer du avkjøringen til Svartskog og fortsetter sydover. På høyre hånd rett før Tyrigrava er det en liten bakke med et brunt tømmerhus. I mange år har det ligget en grønn presenning over taket. Nå har stedet fått tilbake sin gamle glans.

 

– Det var Toril som så annonsen «Dødsbo. Gammel husmannsplass til salgs». Det var ingen andre interesserte, for det så ikke så helt bra ut her, sier Gunnar Riddervold (73) forsiktig.

Både våningshus og fjøs var klassifisert som kondemnabelt og bare å rive. Gunnar ville det annerledes. I de gamle, grå tømmerveggene så han muligheter.

– Ja vel. Kanskje bruker jeg 5000 timer, tenkte jeg. Men jeg bommet fælt. Det har blitt det dobbelte. Minst. Over 10.000 timer. Og det bare på det bygningsmessige. I tillegg kommer alt utomhus, forteller den pensjonerte ingeniøren fra Oslo.

Da han sluttet i Norsk Hydro i 2005, kunne han konsentrere seg om galematiasprosjektet ved Gjersjøen.

– Oppussingen er gjort på gammelt vis, med håndmakt. Jeg har fått mye støtte fra både venner, familie og lokale krefter. En nabo på andre siden av veien kom og sa at han husker huset fra da han var gutt, for det var så mørkt og innelukket og så så trist ut. Da jeg var barn, hadde familien vår hytte på Hallangen, og vi kjørte det som i dag er Gamle Mossevei for å komme dit. Jeg husker myra, som lå i tåke, og da tenkte jeg på nøkken. Så det var noe mystisk her, minnes Gunnar.

Byggeår ukjent

Hvor gammel den eldste delen av huset Skjærvika er, kan ingen si med sikkerhet. Ett funn gir likevel et lite hint. Under huset ligger en jordkjeller. Den var oversvømt og neppe brukelig for de siste som bodde her. Jordkjelleren er nå fullrestaurert og fulldrenert, klar til å brukes til det den var tenkt å være.

– Jeg har gravd ut under stua og kjøkkenet for å få det luftig. Først spadde jeg ut all jorda, så finsorterte jeg den. Da fant jeg en toshilling fra 1825. Den er tydelig mistet under byggearbeidet, forteller Gunnar.

 

Fjøset er enda eldre enn våningshuset. Det er enten fra slutten av 1700-tallet eller tidlig 1800-tallet. Det var det første Gunnar gjøv løs på og gjorde om til et fullverdig snekkerverksted. Det kom godt med når hovedhuset sto for tur.

Medlem av det første herredsstyre i Oppegård

I andre etasje, som har vært bygd på etter at huset var nytt, lå det masse sagflis som isolasjon.

– Da jeg tok ut sagflisen, fant jeg en del musespiste dokumenter – for mus har det vært nok av her. Dokumentene er fra perioden 1912 til 1917, forteller Gunnar.

Dokumentene stammer fra Peder Engh. Første gang han er registrert i Skjærvika, er i en folketelling fra 1900. Ifølge folketellingen bodde han her med kone og barn, en bestemor og en enslig, losjerende trappesmed. Engh kom opprinnelig fra Hedemarken- Fra 1915 til 1917 var han medlem av Oppegårds første herredsstyre, etter «skilsmissen» fra Nesodden. I 1917 ble han ansatt som en av de første ligningssjefene i Oppegård. Han var også viseordfører i Oppegård.

Bildeserie

Bilder fra innvielsen av Nye Skjærvika lørdag 28. oktober

Bodde folk i Skjærvika frem til 2002

Peder Engh og hans kone fikk 16 barn. 13 av dem vokste opp. Den eldste av dem var datteren Signe, født i 1897. Som voksen ble hun og mannen hennes boende i Skjærvika.

– Bestemor og bestefar bodde her til de døde. Han døde i 1959, hun et par år senere. Da bodde eldste sønn Bjørn her. Onkel Bjørn bodde her til han døde, forteller Tor Bredahl fra Svartskog.

Moren hans vokste opp i Skjærvika. Mange av ekteparet Enghs etterkommere bor i dag på Svartskog.

– Jeg kjente godt til Peder Engh. Når vi har kjørt forbi her, har det vært veldig flott å se at det har vært utvikling. Først trodde jeg at det skulle rives. Nå ser jeg at det som er gjort, er gjort ordentlig. Dette huset står i flere hundre år til, erklærer Egil Wenger fra Oppegård historielag.

Gården går tilbake til 1300-tallet

Lokalhistoriker Willy Østberg har gjort et skikkelig dypdykk i Skjærvikas historie.

– Denne plassen er veldig gammel. Fra den første tiden må dette ha vært et eget bruk, for Skjervigen er nevnt allerede i 1358, i et testamente. Han ga halve Skjærvika til Gerdarudi kirke, forteller Østberg.

I 1398 er Skjervigen nok en gang nevnt i et dokument. Erkebiskop Eystein gjorde en opptegnelse over gårder og klostre som tilhørte kirken før Svartedauden.

– Det er bevis på at denne gården er fra midten av 1300-tallet, og sannsynligvis før det, forklarer Østberg.

 

Kommentarer til denne saken