Glansbildet fra Høyre

Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag. Foto:

Av

Det er vanskelig å kjenne igjen Høyres skryteliste.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Høyres landbruksnettverk har vært på turné og besøkt mange bønder. Nå har Høyres representanter oppsummert erfaringene sine i et innlegg i mange aviser, og mener det er Høyres fortjeneste at «landbruket blomstrer, og vi opplever fornøyde bønder som føler seg både sett og hørt.»

Bondelagets folk har vært vertskap ved flere av besøkene. Kanskje det er noe som sitter i sjela vår; vi er gjestfrie når vi får besøk. Vi viser besøket rett inn i finstua, og viser frem gårder som har investert, der bøndene er ved godt mot. Vi serverer kringle og slår til og med av en spøk. Så har vi nok også kommet inn på noen utfordringer i landbruket, som er verdt å merke seg.

Det er derfor vanskelig å kjenne igjen skrytelista Høyres landbruksnettverk presenterer, og det er flere grunner til det. Er det de ønsker å ta æren for alene et resultat av Høyres landbrukspolitikk de siste syv årene? Nei, på flere av bevisene som Høyre fremlegger er det faktisk motsatt. Det er Stortingsflertallets politikk som har korrigert regjeringas kurs og påvirket politikken som er ført. To ganger har Stortinget grepet inn i jordbruksoppgjørene, i 2014 og 2017, fordi Høyre ikke har hatt flertall for sin politikk. Regjeringas melding om landbruket i 2016 ble kraftig endret av Stortinget. Da Erna Solberg tok over som statsminister, hadde Høyre et uttalt mål å redusere nivået på overføringene til norsk landbruk. Ved at Norges Bondelag har inngått jordbruksavtaler, og hatt tydelige aksjoner ved to brudd i forhandlingene, har vi i stedet fått økt overføringene med nødvendige 2,5 milliarder kroner. Stortingsflertallet ønsker en annen retning for norsk landbruk.

I 2014 fikk Høyre og Frp gjennomslag for større driftsenheter i landbruket, med endringer i konsesjonsloven og ingen øvre grense for tilskudd. Bondelaget var sterkt imot disse endringene, fordi de ikke er tilpasset hvordan vårt langstrakte land faktisk ser ut. Jorda ligger der den ligger, og stordrift passer sjelden i Norge. Effekten av disse endringene ser vi nå. Mange bønder kjører lengre til sine jorder, gjeldsgraden øker og det er et jag etter lønnsomhet som er vanskelig å møte for alle i jordbruket. Det gjør at bildet Høyre trekker opp ikke blir gjenkjennelig. Det hadde vært klokt av Høyre å nyansere på dette punktet.

Det er ikke en politikk for stadig større bruk som er løsningen, slik Høyre peker på i innlegget. Det er derimot en politikk for et mangfold som vil gjøre at vi utnytter jorda der den er, at økt andel av det dyra spiser, og folk spiser, er fra norsk råvare, og at vi gjør klimagrep på hver enkelt gård. Til sammen vil dette gjøre landbruket bedre rustet for å produsere mat, og være en del av landets beredskap.

Høyres landbruksnettverk og Bondelaget vil forskjellige ting med norsk landbruk. Vi vil lytte, heter det i innlegget. Vi tar dere gjerne med på flere besøk, vi er stolte av det landbruket kan vise frem. Men da er det viktig at dere lytter også til det som ikke passer inn i historien dere vil fortelle i etterkant.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken