Jeg tillater meg å stjele litt fra Lillebjørn Nilsen i starten av denne kommentaren, med litt omskriving. Fritt etter God natt Oslo:

«Solen har for lengst gått ned i Nordre Follo et sted. Langs fjorden seiler natten sakte inn. Den legger seg i byen og stryker gatelangs Forkledd som en kjølig sønnavind. Mitt Ski/Kolbotn du ligger rastløs selv om dagen din er over. For du vet at natten din blir aldri lang.»

Der stopper det. For natta blir lang i våre to byer. En kort natt med pulserende liv resten av døgnet er det ikke i verken Ski eller på Kolbotn i vinterferien. Det er stille som i en ørken. Langs vandreturen min i Ski i pausen min i kveld, var de eneste lydene jeg hørte lyden av togene på den nye stasjonen. En buss passerte meg i Jernbaneveien. På senteret var det også ganske stille. I gatebildet lyser lysene fra et og annet vannhull – også der nesten folketomt.

Kanskje jeg er ute litt tidlig, men jeg har egentlig alltid fascinert meg over hvordan Ski og Kolbotn tømmes totalt for mennesker i vinterferien og påskeferien. Hvor er alle menneskene? Har alle hytter på Geilo eller Hafjell? Eller er de i utlandet et sted og slikker sol? Det siste hadde egentlig forresten vært ganske digg, for det var ganske småsurt på min vei i kveld.

Jeg har nå lyst til å dele et bilde jeg tok på veien.

Det er altså ikke et menneske her.

Alle steder jeg har bodd i mitt liv, har det alltid vært noe som har skjedd i ferien. Enten fester, konserter eller annet som har samla folk. Både Ski og Kolbotn har ikke slike møteplasser, eller, vi har møteplassene, men de trekker ikke folk i feriene. Vi har to kulturhus, vi har flere og flere vannhull, og opplevelsene finnes der, men i feriene, er det dødt som i grava.

Pussig.

Jeg pleier selv å jobbe i vinterferien. Jeg liker stillheten på jobb, og jeg trives med å jobbe i «liksomferiene». Da kan jeg sitte nærmest aleine på vakt, få unnagjort en haug av ting jeg burde gjort for lengst, og jeg kan pludre med mitt. Jeg kan spille musikk på jobben som jeg liker godt selv uten å ha headset på, og jeg kan reflektere og filosofere.

Deilig.

De siste dagene har jeg hatt bilen min på sørvis, og jeg har blitt overlatt i kollektivtrafikkens klamme hånd. Når det skal være sagt, så har togene fungert bra de gangene jeg har kjørt dem de siste dagene, men jeg har nærmest tatt toget helt alene. Men på min reise tilbake til Kolbotn og Sofiemyr, så har jeg sett det samme som i Ski – dødt, tomt, stille.

I og med at jeg alltid jobber mye i disse «liksom-feriene», prøver jeg å bruke det som finnes i nærmiljøene. Senest i dag var jeg en tur på Svartskog kolonial. Der var det faktisk en del folk, og jeg spiste litt kake og drakk en kaffe mens jeg lot nyheter være nyheter, og kikket ut over Bunnefjorden som var svøpt i sol.

Nydelig.

Jeg er glad i å trene, men elsker aller mest å gå tur, og har forsøkt å gå en lang tur hver dag disse dagene hvor jeg har jobba seint. Jeg har nesten ikke møtt folk. Jeg gikk forbi Ingierkollen tidligere denne uka. Knallforhold i bakken og nydelig vær. Men så fikk jeg i dag bekrefta det jeg selv så tidligere i uka på Facebook-sidene til Ingierkollen – folketomt. «Perfekt vær og føre. Hvor er dere? Låne gratis utstyr mot dagskort», skriver Ludvig Daae på Ingerkollens Facebook-side. Det håper jeg er et tilbud flere takker ja til.

Så kan det kanskje hende at du er på fjellet akkurat nå. Kos deg! Men er du hjemme i Nordre Follo, dra rumpa ut av sofaen og gjør noe lokalt. Tilbudene blir ikke bedre av at vi murer oss inne i feriene, og det er ikke bare arrangørenes ansvar å holde et tilbud åpent hvis vi ikke bruker det.

Spis en middag på Tårnhuset, ta en dans på No. 4 eller en trall på karaoken på O'Learys, drikk en kaffe på Kolonialen eller på Kråkstad stasjonskafé, ta en gåtur til Oppegård eller til Ski et sted og spis noe digg mat der, ta en afterski etter skituren på Østre Greverud på et lokalt vannhull, kjøp deg en flott, ny og vårlig genser på en lokal butikk, og ta deg en tur på en av våre lokale kinoer. Om så bare en av dagene.

Så kan det hende tidspunktene mine er uheldig. At dette er en subjektiv oppfatning som ikke holder vann, at alle folkene er ute når jeg ligger med hodet på puta eller er på jobb. Men den ser ut til å gjenta seg år etter år. Fenomenet om det stille Nordre Follo vil nok fortsette å fascinere meg. Kan det ha noe med mangel på en felles identitet og noe vi sammen kan være stolte av? Nå som tilbudene begynner å bli mange, håper jeg at jeg om en fire-fem år kan skrive en lignende kommentar, om alt liv og røre som skjedde i Ski og på Kolbotn i vinterferien.

Men uansett hva du gjør – kos deg. Og er du hjemme, ta deg en tur ut i gatene. Lokale nyheter får du døgnet rundt på øb.no, uansett hvor du er.

«God natt, Nordre Follo. God natt. God natt. Sov godt. I natt.»