Sosialbærekrafthandler om at alle mennesker skal ha like sjanser til et stabilt helsefremmende og godt liv, til å få utdanning, jobb og kunne leve uten diskriminering av noe slag. I Norge har de fleste av oss kanskje ikke tenkte så mye på dette tidligere, men nå ser vi at dette er i ferd med å endre seg.

Nylig presenterte analysebyrået Kantar sin årlige undersøkelse Klimabarometeret, en kartlegging av befolkningens holdninger til og interesse for klima- og sosialpolitiske spørsmål. Et av funnene i årets undersøkelse var at økende sosiale forskjeller oppfattes som samfunnets største utfordring. Klima var nede på tredjeplass. I en tid med høy prisvekst, strømkrise og uro i verden er det grunn til å tro at denne oppfatningen vil vedvare i befolkningen. Det gjør oppmerksomhet rundt samspillet mellom økonomisk, sosiale og miljømessige forhold helt avgjørende.

Skal vi klare å ta vare på jorda vår og få ned klimautslippene, er det viktigere enn noen gang at den grønne omstillingen er nettopp sosialt bærekraftig. Det har vi i Viken fylkeskommune spilt inn til det regjeringsutnevnte Klimautvalget som skal utrede hvilke veivalg Norge står overfor for å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050.

Et konkret eksempel her er strømsparing og energieffektivisering. Tiltak på dette området er sentralt for å nå våre klimamål. Det innebærer blant annet å gi god informasjon om, og tilrettelegge for alle kan benytte, mulighetene som finnes. Tall fra Klimabarometeret viser for eksempel at kun er 14 prosent av de private husholdninger i Norge har god kunnskap om ENOVAs støtteordninger. I tillegg oppgir bare 32 prosent at de ser det som aktuelt å benytte disse tilskuddsordningen for energitiltak i løpet av de neste 5 årene. Det må vi ta på alvor. Å sikre at de ordningene vi har ikke bidra til økt ulikhet må vektlegges. Et tiltak her kan være å tilrettelegge for enkle og mer rettighetsbaserte ordninger for energitiltak, eksempelvis bostøtte.


Samtidig må vi unngå at høye strømpriser fører til større sosiale ulikheter og dårlige levekår for folk. Klimabarometeret viste at de høye strømprisene har hatt betydelige konsekvenser for nesten halvparten av befolkningen. 40 prosent melder om at de har måttet være mer forsiktig med hva de bruker penger på for å kunne betale regningene sine, mens fire prosent har hatt problemer med å gjøre opp for seg som følge av høye energikostnader. Det er derfor viktig at det tilrettelegges for at også innbyggere med lav inntekt kan gjennomføre strømsparende tiltak og får hjelp i krevende perioder. Hvis ikke kan vi risikere at klimaengasjementet blir lavere og motstand mot omstillingen blir sterkere.

Klimabarometeret hadde i fjor også flere spørsmål som omhandlet sosial rettferdighet og opplevelse av nytte og byrde ved klimatiltak. Resultatene viste en betydelig opplevelse av ulikhet og følelse av at det særlig var de sentrale tettstedsområdene som hadde hatt størst nytte av klimatiltakene, men også en viss byrde. Årets tall viser at denne opplevelsen av ulikhet og forskjell mellom «by og bygd» har økt ytterligere. Det gir grunn til bekymring, og viser behovet for å anerkjenne at våre ulike ordninger og klimatiltakene må kunne tilpasses og differensieres. Hammer er ikke alltid rett verktøy. Noen ganger trenger vi en sag, for å si det litt enkelt.

Målet må være å sikre at våre tiltak bidrar til er mer utjevnende samfunnsutvikling og gagner både innbyggere som bor i byer, som Lillestrøm eller Hønefoss. De som bor ved havet, som på Hvaler og i Vestby. Og de som bor på mindre tettsteder eller bygder som Flå og Skiptvet. En grønn omstilling må passe alles hverdag, og alles lommebok.

Annette Lindahl Raakil (Sp), Fylkesråd for plan, klima og miljø i Viken fylkeskommune