Håndballsesongen er over for våre to lokale flaggskip. Follo HK Damer rykket ned i 1. divisjon, det soleklare målet var å overleve. Follo HK ble værende i 1. divisjon. Et like soleklart mål der i gården, var opprykk til Rema 1000-ligaen. Sesongen har vært en stor skuffelse for begge klubber.

Både Follo HK og Follo HK Damer sier det skal satses. 1. divisjon er ikke noe blivende sted. Det er begge klubber enige om. Så er det selvsagt en ganske stor forskjell på å si at man skal noe, og faktisk gjøre det. Vise for håndballpublikummet i regionen at her ønskes det topphåndball.

Begge klubber står ved et veiskille. De har vist at de ikke er gode nok til å kjempe på aller øverste nivå. Det er vel og bra å ha et godt toppnivå, som begge lag har vist i glimt, men det blir kun en mager trøst når et ganske lavt bunnivå dukker opp nesten like ofte.

Faktum er at Follo HK Damer og Follo HK ikke har vært gode nok. Spillerne har ikke vært gode nok. Lagene har ikke vært gode nok.

Så hva nå?

G18-laget til Follo vant Lerøy-serien i helgen, og J18-laget til Follo HK Damer havnet på en historisk god 5. plass. Kjempegøy, selvfølgelig. Noen av spillerne er allerede A-lagsspillere, men hvor mange blir gode nok til å skyte Follo HK og Follo HK Damer opp som etablerte toppklubber?

«Best med egne krefter» har vært et slagord hos begge klubber. Spørsmålet er om det ikke er på tide å delvis kaste disse ordene over bord. Eller i alle fall ha andre tanker i hodet også. Klart det er løfterikt og gledelig når de lokale talentene slår til, men det har vist seg vanskelig å få til. Til tross for at tilgangen på lokale talenter kanskje er best i hele landet. I alle fall på guttesiden.

Ikke misforstå. De beste lokale spillerne må satses på, og skal få sjansen. Det er gøy når lokale gutter eller jenter kommer seg opp på et nasjonalt toppnivå. Det aller morsomste hadde vært om de gjorde det som en del av et Follo-lag som var etablert på øverste nivå. Ikke like artig når de forsvinner ut til andre klubber, og de to klubbene i rødt igjen må starte å bygge grunnmur på nytt. Det er blytungt.

Slik vil det fortsette hvis 1. divisjon er spilltilbudet i regionen. De beste vil forsvinne.

Det må hentes klassespillere utenfra som kan løfte både Follo HK og Follo HK Damer. Det er åpenbart. Spillere som kan løfte lagene til et nytt nivå. En Vasja Furlan, eller en Martin Lysdal Hansen. Spillere i den kategorien, som ønsker å være med på å dytte en talentfull spillegruppe opp et hakk. Som kan ta lederansvar på banen.

Noen spillere er hentet inn allerede. De aller fleste ubeskrevne blad for det brede publikum. Så må vi som ønsker elitehåndball i Stil Arena håpe at det er godt nok. Følelsen er at man trenger ytterligere forsterkninger.

For begge klubber er ikke så langt unna. Det er nemlig et faktum at det ikke er så mye som skal til. Mulighetene er der. Det vrimler ikke av toppklubber på Østlandet. De aller fleste som finnes kjemper på nedre halvdel i Rema 1000-ligaen. Follo HK og Follo HK Damer vil kjempe i toppen av 1. divisjon neste sesong. Det er mulig å få herredømme sør for Hamar, og dermed etablere seg i toppen av norsk håndball.

Det må tas noen tøffe valg når man staker ut kursen videre. Drar man av gårde i feil retning nå vil både Follo HK og Follo HK Damer fortsette å være populære klubber å plukke spillere fra.

Da vil samtidig det håndballinteresserte Follo snytes for den topphåndballen de tørster etter – en totalsituasjon verken de lokale talentene eller klubbene vil tjene på.