NORDRE FOLLO: Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal man klare seg hjemme i 72 timer, dersom en krise inntreffer. Det vil si at man skal ha alt fra vann og mat til varmekilde og batteridrevet DAB-radio klart i tilfelle noe skjer. Det føles likevel svært usannsynlig og fjernt at en krise skal inntreffe, og hva er egentlig en krise?

Ifølge beredskapssjef i Nordre Follo kommune, Espen Hallan, er det ikke det man ser på film som er det mest sannsynlige.

– Sannsynligheten for at det skjer noe er liten, og det er ikke atomkrig eller gedigne cyberangrep som er den største risikoen. Tvert imot, det er helt elementære ting som at det brenner på rett sted, storm og uvær. Det vet vi at skjer, og det kan få konsekvenser, sier Hallan til ØB.

Bor man i en by, eller på et større tettsted, er det kanskje vanskelig å se for seg at man mister strømmen i for eksempel 72 timer. For mange på mindre steder i Norge er det derimot ikke så vanskelig å se for seg.

– Du skal ikke langt ut av Oslo før det er en selvfølgelighet å vite hvor lommelykta er. Systemene vi er vant med er robuste, men de er ikke perfekte.

Les også

Apotekene tømmes: – Folk har satt seg på venteliste

Vi er mer sårbar

Hallan mener at vi som innbyggere har gjort oss mer og mer sårbare, fordi vi er mer avhengig av systemene i samfunnet. Likevel kan helt elementære ting bli borte, for eksempel strøm. Hvis strømmen går i hele landet vil det påvirke alle systemer vi er avhengig av og til.

– Det er lurt å evne å ta vare på seg selv. Kommunen må prioritere å ta vare på de vi tar vare på i det daglige, det er det vi planlegger for. Det er krevende nok i seg selv, og vi må kunne forutsette at de fleste av oss gjør en innsats for å være selvhjulpne, sier Hallan.

Ved å sørge for at du kan ta vare på deg selv i 72 timer gir du myndighetene en bedre sjanse til å løse situasjonen eller få opp eventuelle reserveløsninger, uten at det blir kritisk for noen.

ØB har sjekket hvor mye en familie på fire trenger for å klare seg hjemme i 72 timer. Se video øverst i saken!

Hva med hytta?

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er det 445.513 hytter og fritidsbygg i Norge, det vil si at svært mange nordmenn har en hytte å benytte seg av. Mange har kanskje tenkt tanken, hva om det skjer noe? Og mange har kanskje tenkt at da reiser jeg til hytta. Hallan mener det er bra at man i det hele tatt har gjort seg opp en tanke om hva man gjør i en krisesituasjon, men hytta er ikke nødvendigvis rett strategi.

– Det lærte vi under pandemien. Å forflytte seg over i en reservebolig kan bety at man går over i en annen region eller kommune, og det viste seg å være en utfordring. Hvis alle drar på hytta i Hemsedal lager vi nye problemer, sier Hallan.

Men, det er selvfølgelig lett å tenke at hytta er et sikkert alternativ, der har man kanskje hermetikk og en stabel med ved som vil komme godt med dersom strømmen ryker midt på vinteren. Ifølge DSB og Hallan bør man ha begge deler hjemme, men det er også flere ting på listen.

En samfunnsplikt

– Til syvende og sist er det ganske lite innsats som skal til for å gjøre seg selv vesentlig mindre sårbar. Man kan tenke at det er en samfunnsplikt, men det dreier seg litt om synet på egen sikkerhet òg. Det handler ikke om å være paranoid, det handler om å være smart, sier Hallan.

Hallan mener at det ligger mye god beredskap i bare å ha tenkt på hva man gjør dersom en krise inntreffer.

I tillegg til mat, vann og varme- og lyskilde bør man ifølge DSB ha eventuelle viktige medisiner og kontanter hjemme. Dette mener Hallan er viktig, og peker på hvordan kortbetaling ikke lot seg gjennomføre 16. mai i år.

– Det er ingen krise at vi ikke kan betale på polet, men det viser at ting skjer. Hadde det vært en betalingsautomat på apoteket og du var på den siste hjertetabletten hadde det vært verre.

Naturlig å tenke katastrofetanker

Psykologspesialist, Kristina Sjøberg Moberg, mener at det er naturlig at vi i dag lettere tenker at en krise kan inntreffe.

– Vi har blitt bombardert med kriseinformasjon i tre år, det gjør noe med psyken vår, sier Moberg.

Hun opplever en økning i engstelse blant de hun møter, og mener at myndighetene og mediene bør være bevisst på hvordan informasjon formidles utad. De siste tre årene har den ene krisen blitt presentert, etter den andre.

– Jeg tenker at det er helt naturlig at vi plutselig begynner å tenke annerledes. Vi har gått fra at katastrofetanker er sjelden og å tenke at vi er trygge til å få beskjed om at «jo, vi skal ha katastrofetanker». Vi har gått inn i en krisementalitet, sier Moberg.


Hun mener at det er fornuftig å ha hjemmeberedskapen i orden, og at en krise burde være noe man forbereder seg på, på lik linje som for eksempel en brannalarm. Likevel er hun bekymret for måten informasjonen formidles av myndighetene gjennom mediene.

– Jeg tenker at det er en fornuftig tankegang, historien har vist oss at det trengs, men når man har beredskapen klar kan man la det ligge. Det jeg er bekymret for er alle de som har blitt så skremt at de går i beredskapsmodus hele tiden. Jeg tenker at det er myndighetenes ansvar å vise at vi har kontroll, vi bør øve på det som vi øver på hva vi gjør når brannalarmen går. Det er en ryddig måte å forberede seg på.

– Mange synes det fremstår hysterisk å ha et beredskapslager hjemme, hvorfor tror du det er sånn?

– Vi har kanskje litt motstand for å ta innover oss at vi er sårbare, litt sånn psykologisk forsvar. Man har lyst til å tenke at man er trygg uansett, og man orker ikke å tenke at huset kan brenne eller at det kan komme noe man ikke har kontroll over. Da blir man redd, men så er spørsmålet hva det koster å ha mat, vann og fyrstikker klart? Det øker ikke sjansen for en katastrofe, og det er egentlig en nøktern anbefaling, også før pandemi og Putin.