Nok en dag med trøbbel. Jeg er så sykt glad for at jeg ikke er togpendler, og det skriver jeg egentlig fordi jeg synes det er litt synd at jeg ikke er det. Jeg elsker å kjøre tog. Det er kanskje en av verdens beste måter å komme seg frem på. Det er, eller skal være behagelig. Men det er det ikke. I hvert fall ikke her på Østlandet.

Men det å kjøre tog i Follo, er kanskje den høyeste stressfaktoren man kan komme borti her på Østlandet for tida. Verre en snøfallet. Det er som Lotto. Du vet ikke om du får gevinst, eller om du taper alt.

Det virker ikke. Punktum.

Les også

Tog sporet av ved Ski stasjon

Vi har kanskje blitt så vant til utfordringene på Østfoldbanen at vi har resignert litt. Vi er så vant til det at vi nesten blir mer glade for hvert tog som faktisk går, enn å fokusere på alle som ikke går. Dette er selvfølgelig satt på spissen, men nå får virkelig togpendlerne prøvd seg om dagen. Mer enn jeg kan huske, og det før gledesrusen over åpningen av Follobanen har lagt seg.

Da Follobanen åpnet, tror jeg kanskje at selv de mest sporveksel/kjøreledning/jordfeil- og buss-for-tog-prøvede pendlere hadde et lite håp om at det skulle bli bedre over natta. Det var jo selvfølgelig utopi, og det ville jo ikke skje. Østfoldbanen er jo i den tilstanden det er, til tross for et håpløst kappløp for å forbedre den. At det skulle bli så mye trøbbel også rundt milliardprosjektet Follobanen som det har blitt allerede fra første stund etter åpning, var det vel ingen som hadde trodd. Eller?

Les også

Sjefen for Bane Nor Eiendom er klar i talen: – Det vil skje lite i Ski de neste ti årene, så eksploderer det

Vi satt faktisk på redaksjonsmøtet i ØB et par dager før åpningen av Follobanen og spøkte litt om hva som kom til å skje dersom det ble trøbbel allerede fra dag én. De færreste av oss trodde vel at det skulle bli slik det har blitt. Selv kongen ble jo forsinket omtrent like mye som det egentlig skal ta å kjøre tog fra Oslo til Ski. Ikke en majestetisk opplevelse, kanskje. Trist? Ja, absolutt.

Det jeg opplever fra de jeg snakker med som pendler med tog, er den gjentagende opplevelsen av manglende informasjon. Mange bruker media som informasjonskanal på dager med trøbbel. Vi har også utfordringer med informasjonsflyten. Onsdag, for eksempel, da et tog sporet av i Ski, kom det ingen pressemelding. Vi har et overordna mål om å hjelpe folk å leve livene sine i Follo. Leserne krever informasjon. De vil ha det raskt. Slik det er nå, må vi sitte og trykke F5 gjennom hele dagen på Bane Nors nettside for å kunne holde oss løpende oppdatert om hva som skjer med togene.

Nå har vi hatt flere dager med problemer med sporvekslere, jordingsfeil, kjøreledninger og hva vet jeg. Jeg føler at mange har et behov for at noen kan forklare på en enkel måte hva som egentlig er problemet med sporvekslerne, jording og kjøreledninger? Hvorfor er det plutselig så mye nå? Og hvorfor er det slik at når det er trøbbel et annet sted, så påvirker det den nye Follobanen? Dette er kanskje «dumme» spørsmål, men føler at mange pendlere i det minste fortjener en god forklaring på hva som er greia.

Forklar det gjerne på en enkel måte. Og gi oss gjerne et hint om når vi kan forvente at togene går som normalt igjen.

Det stilles spørsmål til hvor lenge togpendlerne er tålmodige, og når tålmodigheten er slutt. Det kommer aldri til å skje. Folk er avhengig av at togene går. De kan ikke kjøre bilen sin inn til Oslo for å komme seg på jobb. Oslo kan ikke ta imot trafikken fra alle bilene som eventuelt skal kjøre inn. Folk har ikke noe reelt valg. Det er ingen klagerett når du nok en dag kommer for sent til jobb eller skole. Man kan være lei og klage, men her er man prisgitt å være takknemlig og glad dersom man kommer seg frem i tide og toget faktisk går.

Å få jernbanen på skinner i østlandsområdet er åpenbart ikke lett. Jeg tviler ikke på at man gjør det man kan, men det er ikke godt nok.

Noen gode tanker går i dag til både de som jobber om bord på togene, og til dem som gjør sitt ytterste for å få togene i gang igjen når de står. Det kan neppe være en lett oppgave med alt fra å roe ned gretne pendlere til å lete etter jordingsfeil. Det kan kanskje også være greit å huske på der du nok en dag kommer forsinket på jobb – frustrasjonen er nok like stor hos dem.

Anders Nordheim Dahl, konstituert ansvarlig redaktør i ØB