Det burde være en selvfølge og bred enighet om at et lønnsomt næringsliv er en forutsetning for at det kommer penger inn i fellesskapets kasse. Penger som så fordeles til nødvendige og gode formål.

Men, noe har skjedd den senere tid, med tiltagende styrke. «De rike skal tas», og ord som profitører, baroner og illojale folk er hyppig brukt. Det siste særlig myntet på norske borgere som har funnet at skattetrykket har blitt for stort for dem selv eller bedrifter de eier, og har valgt å flytte ut av landet.

Konsekvensene av utflytting bekymrer oss. Ordbruken også. Regjeringens innsats mot fattigdom og andre utfordringer kan ikke ha økte skatter ledsaget av tøff retorikk som eneste verktøy i verktøykassen.

I hele verden ser vi det samme; de rike blir enda rikere, og de fattige blir fattigere. Det er et universelt problem, og ikke særnorsk. Relativt små forskjeller i Norge og høy grad av tillit i samfunnet har vært en viktig bidragsyter til god samfunnsutvikling, med muligheter for alle.

Dette samfunnet har de som har gått foran oss og dagens skattebetalere skapt sammen. Ikke venstresiden alene, ikke høyresiden alene. Over tid har brede politiske forlik, også når det gjelder skatt, vært oppskriften.

Hvorfor man nå rakker ned på de som har lyktes med å skape arbeidsplasser og formuer, er for oss en gåte. De har ikke gjort noe ulovlig, men arbeidet og operert innenfor gjeldende regelverk.

Nå kan vi lese at Støre distanserer seg fra slagordet «Nå er det vanlige folks tur» og tar til orde for å fjerne negative merkelapper på folk i næringslivet. Det er på høy tid at det blir slutt på nedrakking av de som satser, de som bruker sitt engasjement og sin kunnskap på å utvikle nye produkter og tjenester. Vi må anerkjenne de som lykkes. Og ikke bare heie på gründere så lenge de ikke tjener penger.

Innovasjon og utvikling må ha god grobunn. I et maktfordelingsperspektiv er privat sektor en viktig del av demokratiet. Vi tåler godt at noen tjener seg rike i lovlige virksomheter.

Vi har ikke hørt om vellykkede forretningsfolk som sier at de ikke vil betale skatt. Alle skjønner at velferd og vår samfunnsmodell er tuftet på at alle bidrar. Skattene må likevel innrettes på en fornuftig måte, slik at det tillater videre verdiskaping. Det spiller også en rolle hvordan det offentlige forvalter fellesskapets verdier. Et forutsigbart system i balanse og nøktern offentlig pengebruk er en forutsetning for at systemet fortsatt skal ha legitimitet.

Norge må ha et velfungerende og sterkt næringsliv som tjener penger, for at små og store utfordringer i samfunnet skal kunne løses. Det blir ikke noe grønt skifte med røde tall i privat sektor. Det blir ikke penger til utdanning og utjevning for å bekjempe levekårsutfordringer og utenforskap hvis det ikke er mulig å drive lønnsom virksomhet. Jobbskaperne fortjener forutsigbare og gode rammebetingelser, og full anerkjennelse.

Vi har få virkelig rike i vår kommune og vi har ingen laksebaroner. Kanskje har vi en velferdsprofitør eller 2 som skjuler seg et sted i kommunen? Behovet for forutsigbarhet og rettferdighet blir ikke mindre av det.

Det må lønne seg å jobbe og det må være klart mer å hente i arbeidsinntekt enn fra offentlige støtteordninger. Og ikke minst må verdier skapes før de kan deles!

Kari Sofie Bjørnsen - Knut Oppegaard, Leder Viken Høyre Bedriftskanal - Nestleder Viken Høyre Bedriftskanal, Ski