Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Med Helge Størkersen bortgang har Oppegård mistet en kreativ ildsjel og engasjert samfunnsbygger. 85 år gammel sovnet Helge inn på Greverud sykehjem 30. april etter lengre tids sykdom.
Helge Størkersen spilte på mange arenaer og kunne se tilbake på et aktivt liv lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Blant hans mange engasjementer og verv kan nevnes polititjenestemann, offiser i hæren, befal ved FN-styrkene i Gaza, den første direktør for Næringslivets Sikkerhetsråd gjennom 23 år og president i American Society for Industriel Security (ASIS), verdens største industrisikkerhetsorganisasjon med hovedkvarter i USA.
For arbeidet med sikkerheten i næringslivet ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Det siste jobben han hadde var som daglig leder for Oppegård idrettslag etter at han hadde gått av med pensjon.
Helge var oppvokst på en bondegård i Dale i Kvæfjord utenfor Harstad som eldst av fem søsken. Som odelsgutt gjorde han både fjøs og låve om til et levende gårdsmuseum. De senere år har det vært både olsokfest og låvefest på gården til glede for bygdefolket. Ikke rart han ble ambassadør på Østlandet for «verdens beste» kake, Kvæfjordkaken.
Han tok ikke bare kaken med seg, men også et sterkt engasjement for lokalmiljøet, da han «utvandret» til Oppegård syd i 1975 etter å ha bodd «midlertidig» på Kolbotn i fem år. Listen over hans engasjementer for idretten er lang og da spesielt Oppegård Idrettslag, hvor han var styreleder i flere perioder (1982-83 og 1997-2000), samt daglig leder (2003-2005). Han var mannen bak planen om et idrettsanlegg og klubbhus på Østre Greverud. Det tok sin tid, men innsatsen ble kronet med hell for både Helge, idrettslaget og hundrevis av ungdommer da det moderne anlegget ble innviet i 2005.
Lenge før dette fikk han i gang landeveisløpet «Gjersjøen Rundt», han revitaliserte også OI-revyen, som hadde ligget nede i mange år, han står også bak Trimkomiteen, Idrettsmerkeaksjonen og lederutdannelsen i OI. Og var selvsagt med i redaksjonskomiteen for jubileumsboken da OI fylte 100 år i 2007.
- Det ene tar det andre, svarte han en gang han ble spurt om drivkraften i engasjementet. Innimellom tok han årlig Idrettsmerket. Ikke rart storstua i det nye anlegget bærer navnet «Helgestua», noe han satte stor pris på.
Han glemte aldri hvor han kom fra og var medlem av Harstadklubben. Etter at han flyttet til Oppegård var han ofte på kortere og lengre besøk i barndomsbygda. I godt voksen alder valgte han også å flytte tilbake til Dale. Oppholdet varte ikke i så mange år, savnet etter barn, barnebarn og litt skrantende helse gjorde at han returnerte til en leilighet på Kolbotn.
Helge opparbeidet seg en stor venneskare i Oppegård, gjennom idretten og en rekke andre engasjementer, og med sin direkte og humoristiske væremåte. Alt dette fikk medlemmene i Oppegård Rotaryklubb også ta del i. Her var han et selvfølgelig midtpunkt som foredragsholder om sine mange opplevelser, hadde synspunkter på det meste, var en lun humørspreder og forfatter av sangtekster ved festlige anledninger.
Han var et oppkomme av ideer og lanserte blant annet slagordet «ORK-idé», ledsaget av en orkidé, selvsagt. En meget dedikert og godt likt rotarianer, som gjør at vi sitter igjen med mange minner om en god venn.
Helge var medlem i Oppegård rotaryklubb siden 1984, var klubbpresident i 2004-2005, ble utnevnt til Paul Harris Fellow og årets distriktspresident i 2005. Han ble også utnevnt til æresmedlem i Oppegård Rotaryklubb i 2010.
Helges liv og virke kan fylle en bok, og den har han også sørget for, til glede for barn og barnebarn. Vi lyser fred over Helges minne.
Venner i Oppegård Rotaryklubb