Gå til sidens hovedinnhold

Spil­ler på po­ker når han gir råd

Artikkelen er over 7 år gammel

I 2006 slo han ver­dens bes­te po­ker­spil­ler og hå­vet inn 5,7 mil­li­oner kro­ner. Bjørn-Erik Glen­ne me­ner po­ker­er­fa­rin­gen gir ham eks­tra gode kort på hån­den som me­die­råd­gi­ver i dag.

Han vant NM i po­ker i 2005. Det var for­ri­ge gang po­ker-NM ble ar­ran­gert på norsk jord. Så skil­te han seg fra kona sam­me år. Sa opp job­ben som mar­keds­sjef i et spill­sel­skap. Der­et­ter fikk han til­bud om å spil­le spon­set po­ker, og slo til på det.


– Jobb skal være lyst­be­tont. Har man mu­lig­het til å job­be med hob­by­en sin, er det kan­skje det bes­te som fin­nes.

Ikke len­ge et­ter at han om­gjor­de hob­by­en til jobb, ble Bjørn-Erik Glen­ne den før­s­te nord­man­nen som gikk til topps i ho­ved­tur­ne­rin­gen til Eu­ro­pean Po­ker Tour (EPT). 5,7 mil­li­oner kro­ner lå i pot­ten. Ver­dens bes­te po­ker­spil­ler, Phil Ivey, satt slukk­øret igjen. Det reg­net sje­ton­ger over Glen­ne. Med ett var han po­ker­kjen­dis.

– Alle i mil­jø­et kjen­te meg, jeg måt­te skri­ve au­to­gra­fer, og me­dia krev­de sin del. Først stil­te jeg opp på det mes­te, så be­gyn­te jeg å si nei. Det før­te med seg for mye opp­merk­som­het, inn­røm­mer han. Sju år et­ter po­ker­tri­um­fen sa han ja til ØB.

Mye for­di han er i jobb igjen et­ter en tid med svik­ten­de hel­se. Glen­ne har en mus­kel­syk­dom og var i en pe­ri­ode len­ket til rul­le­sto­len. Nå er han på bei­na igjen med en stokk til hjelp, og med en noen må­ne­der fersk jobb i me­die­by­rå­et Enk­le­re Valg på Kol­botn på hån­den. Han er fra Nord­strand opp­rin­ne­lig, men har bodd først på Op­pe­gård, så i Ås de sis­te 12–13 åre­ne.

Jeg har stu­dert kropps­språk, vært på kurs med løgn­eks­per­ter fra FBI. Det er ikke en­kelt å bløf­fe uten at jeg opp­da­ger det.

Bjørn-Erik Glen­ne
Po­ker­spil­ler og råd­gi­ver

Glen­ne er ut­dan­net in­nen­for mar­keds­fø­ring, og var mar­keds­sjef i et spill­sel­skap før han be­stem­te seg for å sat­se på po­ker for fullt. Kort­spill har gjort ham til mil­li­onær – både i pen­ger og i his­to­rie­for­tel­ling.

– Jeg reis­te mye rundt i to-tre år og spil­te, fak­tisk deltok jeg i tur­ne­rin­ger i 17 uli­ke land. Det var det jeg lev­de av. Ikke alle his­to­rie­ne jeg kan fortelle eg­ner seg på trykk, men jeg kan si at jeg har sit­tet ved en del in­ter­es­san­te bord. En gang i Las Ve­gas satt jeg ved sam­me bord som skue­spil­le­ren Ja­mes Woods – en fan­tas­tisk fyr, for øv­rig – så satt jeg sam­men med To­bey Ma­gu­ire da han var Spi­der­man. Det var noe å skry­te av til un­ge­ne!

Ma­te­ma­tikk og stil­le­sit­ting

– Du er ran­gert som den 8. mest­vin­nen­de po­ker­spil­le­ren i Nor­ge gjen­nom ti­de­ne. Hva gjor­de deg så dyk­tig?

– Jeg har ev­nen til å lese teo­ri, og til å om­set­te teo­ri­en til prak­sis. Så er jeg svært ana­ly­tisk. Læ­rer mye av feil jeg gjør. Hu­kom­mel­sen er god. Jeg bru­ker mye tid un­der et spill til sann­syn­lig­hets­be­reg­ning. Det er ele­men­tær pro­sent­reg­ning for det mes­te, men jeg har er­fart at det er utro­lig man­ge som ikke kan ele­men­tær pro­sent­reg­ning!

– Så er jeg eks­tremt god til å sit­te stil­le. Et nett­spill jeg var med på, var­te i over 16 ti­mer. Da gjel­der det å hol­de på kon­sen­tra­sjo­nen. De al­ler fles­te fei­le­ne gjø­res den sis­te ti­men. Alle de nevn­te egen­ska­per bru­ker jeg også i rol­len som råd­gi­ver.

Til­ba­ke til hver­da­gen

Nå er han til­ba­ke i «van­lig» jobb, hev­der han tri­ves ut­mer­ket med det. I til­legg til rol­len som me­die­råd­gi­ver, skal han også være coach i den ny­star­te­de event- og kurs­ar­ran­gø­ren Pokerskole.no, der Glen­ne sam­ar­bei­der med sel­ve gud­fa­ren i norsk po­ker, Tor Hansen.

Han som har spilt med pen­ge­ne til den både kjen­te og be­ryk­te­de ame­ri­kan­ske for­ret­nings­man­nen Lar­ry Flynt. Pokercoach? Hva i all ver­den er det?

– Ide­en er at tan­ke­gan­gen i po­ker kan over­fø­res til man­ge and­re fel­ter. Tenk bare på po­li­tikk. Mye av det som har fore­gått i for­bin­del­se med re­gje­rings­for­hand­lin­ge­ne nå, er ren spill­teo­ri. Po­ker drei­er seg mye om ev­nen til å set­te seg inn i mot­spil­ler­nes ten­ke­må­ter. Slik er det i po­li­tik­ken også. Jo bed­re man be­hers­ker det­te, dess bed­re vil et for­hand­lings­re­sul­tat bli. Sel­ge­re vil også kun­ne dra nyt­te av den ev­nen gode po­ker­spil­le­re har til å lese men­nes­ker.

– Men vi kan også ar­ran­ge­re rene po­ker­tur­ne­rin­ger for be­drif­ter, med pro­fe­sjo­nel­le kortgivere, tur­ne­rings­le­der og pokercoacher som hol­der et lite kurs i for­kant og som er til­gjen­ge­li­ge un­der­veis.

– Hva ved po­ker­de­len av deg bru­ker du i rol­len som me­die­råd­gi­ver?

– Men­nes­ke­kunn­skap er et stikk­ord. I po­ker drei­er som sagt mye seg om å lese in­ten­sjo­ner, ha em­pa­ti med dem du spil­ler med. Du be­hø­ver ikke å ha sym­pa­ti, men du må kun­ne set­te deg inn i mot­spil­le­rens si­tua­sjon, ikke minst det å kun­ne se når ved­kom­men­de bløf­fer. Vi sen­der ut sig­na­ler hele ti­den. For de fles­te av oss er det ikke na­tur­lig å lyve, un­der­stre­ker Glen­ne.

Når det gjel­der det­te te­ma­et, sit­ter råd­gi­ver Glen­ne med eks­tra gode kunn­skaps­kort på hån­den. Han de­ler gjer­ne ut noen av dem.

– Jeg har stu­dert kropps­språk spe­si­elt. Lest en god del, vært på kurs med løgn­eks­per­ter fra FBI. Det går blant an­net på mik­ro­musk­ler rundt øy­ne­ne, be­ve­gel­ser vi ikke kan kon­trol­le­re. Kort sagt: Det er ikke så en­kelt å bløf­fe uten at jeg opp­da­ger det. Søn­ne­ne mine har gitt det helt opp!

– Hvor­dan er du over­for ven­ner når det gjel­der ana­ly­se­de­len?

– Nja, jeg prø­ver jo ikke å ana­ly­se­re for mye, men all kunn­skap man har bru­ker man jo be­visst og ube­visst.

Po­ker gjen­spei­ler li­vet

– Hva er for­skjel­len mel­lom sjakk og po­ker?

– I sjakk er det li­ne­ære sam­men­hen­ger, mer rett frem. Po­ker drei­er seg mye om psy­ko­lo­gi, det gjø­res fle­re krum­spring. Sånn sett er po­ker mye nær­me­re det vir­ke­li­ge liv, me­ner Glen­ne, som på et tids­punkt var ran­gert som ver­dens 30. bes­te nettpokerspiller og som den 59. bes­te sjakk­spil­le­ren i Nor­ge.

42-år­in­gen lig­ger på 8. plass over de mest­vin­nen­de po­ker­spil­ler­ne i Nor­ge. Han hus­ker godt et av de sis­te par­ti­ene med sjakk han spil­te.

– Da tap­te jeg mot en 11 år gam­mel jyp­ling. Lite viss­te jeg da at han skul­le bli ver­dens bes­te sjakk­spil­ler noen år se­ne­re. Had­de jeg visst det, vil­le jeg jo skjer­pet meg og slått ham!

Mag­nus Carl­sen het 11-år­in­gen på and­re si­den av bor­det.

– Hvor mye po­ker­spil­ling blir det nå om da­gen?

– Jeg har to søn­ner på 13 og 15. In­gen av dem kan hus­ke at pap­pa har hatt en or­dent­lig jobb, før nå. Nett­po­ker har jeg kut­tet helt ut. Spil­ler ikke så mye live len­ger hel­ler, en gang så langt i år.

– Hvor­dan er det med spillegenet, er det vi­de­re­ført?

– Yng­ste­søn­nen er svært dyk­tig i et spill som he­ter Star­Craft II. Han spil­ler for et ame­ri­kansk proff­lag. Jeg be­gyn­te en gang på en set­ning til ham jeg fort for­sto at ble feil: «Du kan ikke leve av å spil­le», sa jeg. Vel, det var det fa­ren had­de gjort så len­ge gut­ten kun­ne hus­ke. «Gjør det du har lyst til, hvis du blir god nok, så kla­rer du deg», ret­tet jeg det til.

– Hva med frem­ti­den – ser du for deg å kun­ne leve av po­ker­spil­ling igjen?

– Jeg kom­mer til å dri­ve med spill, så mye er sik­kert. Det kan like gjer­ne være sjakk, som po­ker. Pen­ge­ne er ikke det vik­tig­ste, men det må lig­ge aner­kjen­nel­se og ære i pot­ten.

– Hva med spil­le­gal­skap, hva er ditt for­hold til et slikt be­grep?

Ikke spil­le­gal. Spil­le­glad! Po­ker er ikke eg­net for spil­le­gal­skap. For­di kunn­skap er helt av­gjø­ren­de. Noen blir na­tur­lig­vis ulyk­ke­lig av det­, men ofte er det slik at de and­re ved bor­det tar an­svar og sier fra hvis noen spil­ler for dår­lig. Vi sit­ter ikke og lop­per folk for pen­ger. Det nor­ske po­ker­mil­jø­et er pre­get av ka­me­rat­skap, selv om vi na­tur­lig­vis er kon­kur­ren­ter når vi spil­ler.

– Hvor­dan de­fi­ne­rer du et ekte po­ker­fjes?

– Et fjes du ikke klarer å lese.