OPPEGÅRD: Det er mye lyd i livet til Sigurd Dancke (62) og da vi snakker hovedsakelig om musikk. Men jammen har han sørget for mye av støyen selv også. Twitterkontoen hans syder av meninger om mangt. Men først og fremst twitrer lektor Dancke om skolen.
Strupetak på lærerne
- Jeg har fortalt det personlig både til Bård Vegard Solhjell og Kristin Halvorsen at når PISA-resultatene for norske skoler peker nedover, så skyldes det opplæringsloven.
- Den har gitt foreldrene altfor mye makt, sier han og hisser seg opp med et smil.
- Vil du høre hvorfor? Opplæringsloven sier nemlig at skolen ikke har lov til å påføre eleven psykisk stress. Det er foreldrene som definerer stressnivået og deretter klager til skolen.
- Hvis ikke rektor følger anvisningene fra foreldrene kan han eller hun straffes med tre måneders fengsel.
- Loven har jo kvelertak på lærerne. Skjønner du?
- Tanken med intervjuet var at vi skulle snakke om dine jubileer, både som leder for Norges eldste pop- og rockeband gjennom snart 50 år, The Beems, og Fløysbonnmusikalen i 25 år...
Lektor Sigurd Dancke, med musikk som hovedfag, og som har tilbragt sine 40 yrkesaktive år på Fløysbonn skole i Oppegård, har snakket seg skolevarm og er ikke villig til å legge bort temaet med et knips.
Debuterte som 12-åring
- Jeg skal gi deg et skoleeksempel til. Vurdering av innsats og flid eksisterer ikke lenger, det er fjernet. Det betyr at en elev som har sløvet seg gjennom skoleåret og tar seg kraftig sammen to uker før eksamen og får en 5-er, han får også 5 som årskarakter. Den som derimot har jobbet systematisk og flittig gjennom hele skoleåret, men får en 3-er, han ender opp med 3 som årsresultat. Som et apropos kan jeg også melde at skolesvake elever ofte fungerer bedre enn de skoleflinke i Fløysbonnmusikalen.
Endelig tid for en pustepause. Dancke tar et par skjeer is av et beger som står foran ham på Café Crema i Kolben. Kanskje for å kjøle seg ned. Det mangler ikke på entusiasme og engasjement. Verken for skolen, musikken eller den årlige musikalen.
Musikken har fulgt ham siden han var 12 år, da fire speidergutter satt og sang Beatles-melodier i speiderhytta ”Doggebu” ved Snipetjern. Sigurd var selvlært på gitar og kunne spille til alle melodiene. Det var ingen tvil om at han skulle være John Lennon. De ble enige om å starte band. Sigurd debuterte samme år på speiderlandsleiren da han sang ”I wanna go home” og ”Lykkeliten” for 12.000 speidere.
Musikkhistorie
- Vi holder oss til musikken. Når begynte det å ta av for Beems?
- Det gikk ganske raskt. Vi øvde intenst og hadde første opptreden i Kolbotn menighetshus i forbindelse med et speiderarrangement i 1965. Da jeg forsto at jeg ikke var tildelt noen oppsiktsvekkende sangstemme fikk vi med oss vår første vokalist, Linda Tørklepp, året etter. I dag er hun både skuespiller og sanger.
- Dermed var løpet lagt for en fantastisk musikkhistorie som ennå ikke er ferdig, sier Sigurd Dancke og forklarer betydningen av bandnavnet Beems.
- Akkurat som Beatles er en omskriving av ordet beetle (bille) og ikke betyr noe, så betyr heller ikke Beems noe fordi det er en omskriving av ordet beams (stråle/bjelke). Alt skulle ligne på Beatles på 60-tallet.
Beems var i sin tid kjent som «Norges yngste band» og fikk fri fra skolen for å fra på ukelange turneer. Massevis av job.ber, fanpost og høy sjekkefaktor. Gjennom årene har musikerne kommet og gått, ikke så mange faktisk, men Sigurd har holdt koken og har drevet bandet fremover med egen buss i 49 år. Men nå nøyer de seg med spillejobb annenhver helg.
Ble varm om hjertet
- Jeg vet ikke hvor lenge vi kommer til å holde på, men vi elsker å være sammen når vi spiller. Det handler om helse og ork. Mick Jagger er jo 70, ler han høyt.
- Hva er det største du har opplevd med The Beems?
Svaret kommer så kontant at han nesten setter isen i halsen og en forbipasserende kafégjest gir ham et småskremt blikk.
- Å spille inn den første plata! Det var det ultimate målet for meg. Det skjedde i 1974 og så ”høy” har jeg aldri vært. Den neste plateinnspillingen gjorde vi i 1982 og så kom et jubi- leumsalbum i 1990.
Hundrevis av elever, og foreldre, på Fløysbonn skole har mye å takke Sigurd Dancke for. De har fått være med på Fløysbonnmusikalen, og for mange har det vært en skjellsettende opplevelse med krav til disiplin. Bonusen har vært sosial utvikling og selvutvikling.
- Før påske satte vi opp jubileumsmusikalen ”Papagayekspressen 2014” i Kolben. Etter en av forestillingene kom to av de tidligere musikalelevene bort til meg og skrøt av hva Fløysbonnsmusikalen og jeg har betydd for dem.
- Det var sangeren Sissy Wish og musikalartisten Espen Bråten Kristoffersen, som nå er aktuell med «Spelemann på taket».
- Da ble jeg varm om hjertet.
Springbrett
Fløyasbonnmusikalen er blitt et begrep i Oppegård. Hvert år, som regel i april, inntar mellom 60 og 80 ungdomsskoleelever storsalen i Kolben kulturhus for å danse, synge og være skuespillere. Bak seg har de mer enn et halvt år med øvelser i valgfagstimene med Dancke.
Noen sitter også i bandet, andre tar seg av teknikken og en gruppe står for videoprojisering av det musikalske temaet på baklerretet.
- Det er morsomt å se hvordan elevene som er med på musikalen vokser med oppgavene. De har kanskje aldri stått på en scene før og er pissredde med tanke på at salen er full av elever og foreldre. Men de går ut i rampelyset. Det kaller jeg mot. For flere har Fløysbonnscenen også vært et springbrett inn showbiz.
I år som alle tidligere år bruker Sigurd påsken til å klekke ut et synopsis, eller tema, for neste Fløysbonnmusikal. Ike & Tina Turner. Spice Girls. ABBA. Grease. Supremes. Tamla Motown.
Han har tatt for seg fleste musikalske fenomener fra 60-tallet og fremover og pakket dem inn i enkle historier, ofte som musikkonkurranser.
- Det morsomste med Fløysbonnmusikalen er at den ikke er noe ensemble. Vi må starte på scratch hvert eneste år med nye elever. Og det går som regel bra.
Mer sang i skolen!
- Hvis du skal trekke frem høydepunkter fra musikalen gjennom 25 år…?
- Jeg skal si deg én ting: Hver gang jeg lager en ny musikal er jeg lykkelig. Jeg har fått noen lokale priser, som jeg er veldig takknemlig for. Ikke minst fra Oppegård Rotaryklubb, som bidro med en pengesum som gjorde at det likevel var mulig å fortsette med musikalen, som lå nede ett år.
- Det gjør godt å vite at det blir satt pris på, innrømmer Sigurd Dancke. Og glemmer heller ikke å gi en blomst til kollegene Øyvind Fjelstad, som har hatt koreografiansvaret i 24 år og Liv Woldsnes, kostymeansvarlig i 15 år.
De siste to årene er musikalstaben utvidet med 2 lærere til: Morten Jensen og Hans Martin Enger.
Tanken var å avrunde intervjuet her. Men det passer ikke for en mann med mye på hjertet og god tid mellom to musikalforestillinger.
- Vi startet samtalen med å snakke om skolen. Da passer det også å avslutte der – i kombinasjon med musikk. Politikere og andre maser med viktigheten av å ha flere mattetimer i skolen.
- Nei, sier jeg, gi heller elevene flere sangtimer. Da produserer de flere tusen ord som de kan sette musikk til. Det ville virkelig ha vært å bedre mattekunnskapene.
- Det skulle synges mye mer i skolen.