Knut vil bestige Mount Everest for andre gang

MÅLET NÅDD: Grotli på toppen av Mount Everest for tre år siden. Noe av det han slet mest med, var å få i seg nok næring. – Vann og te er viktig, stort væskeinntak reduserer symptomene på høydesyke. Det blir vanskeligere å få i seg mat og drikke jo høyere opp man kommer, men man må tvinge det i seg, forklarer Knut. foto: privat

MÅLET NÅDD: Grotli på toppen av Mount Everest for tre år siden. Noe av det han slet mest med, var å få i seg nok næring. – Vann og te er viktig, stort væskeinntak reduserer symptomene på høydesyke. Det blir vanskeligere å få i seg mat og drikke jo høyere opp man kommer, men man må tvinge det i seg, forklarer Knut. foto: privat

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

For tre år siden besteg han Mount Everest fra sørsiden. Hvorfor må du absolutt bestige verdens høyeste fjell en gang til, Knut Grotli?

DEL

– Først og fremst må man ha veldig lyst på en tur til. Det var en fantastisk tur sist, selv om vi hadde to måneder med mye slit og uten å få puste ordentlig. I hvert fall er det sånn det føles. Bestigning fra nordsiden er mer teknisk krevende, den byr på mer klatring. Og vi starter fra Kina/Tibet-siden. Så er det klart at det å kunne bli den tredje nordmannen som har besteget Mount Everest fra begge sider, motiverer også. Det skal jeg innrømme, sier Knut Grotli, og slipper løs et tilfreds glis.

Tore Sunde-Rasmussen og Arvid Lathi er navnene på de to nordmennene som har greid det før ham.

To måneders blodslit

Knut Grotli er den eneste nordmannen som skal prøve seg fra nordsiden denne gangen, sammen med et sveitsisk klatrelag på sju personer. Grotli har forberedt seg i et halvt år. Solide løpeturer, lange, seige skiturer, og bakketrening i Ingierkollen, er en del av treningsregimet.

Det er en drøy måned igjen til ekspedisjonen starter. 44-åringen står igjen overfor en to måneder lang manndomsprøve. Vissheten om at han besto sist har spilt en avgjørende rolle for at han vil til topps igjen.

– Du må selvsagt være i topp fysisk form, men like viktig er de genetiske forutsetningene. Jeg vet at kroppen min akklimatiserer seg godt i høyden, og at jeg tåler belastningen kroppen blir utsatt for.

Ski-mannen, født og oppvokst på Hebekk, nå bosatt på Finstad, jobber for revisjons- og rådgivningsfirmaet BDO som viseadministrerende direktør. Uten en romslig økonomi, er ikke en ekspedisjon som den Grotli skal på for annen gang, mulig. Først og fremst er det sikkerheten som koster. I dødssonen, som regnes fra 8000 meter og oppover og der ingen mennesker klarer å oppholde seg veldig lenge, tar du ingen sjanser.

Noen ganger livsfarlig

På Everests nordside må man regne med å oppholde seg minst tretti timer i dødssonen. Det er mangel på oksygen som blir problemet. Mennesket er ikke skapt for høyder som dette, selv med tilførsel av oksygen.

Over 200 mennesker har mistet livet i forsøk på å bestige Mount Everest. En amerikaner som klatret i samme gruppe som Grotli sist, døde av hjerteproblemer som følge av den ekstreme påkjenningen.

– Det er dessverre en del som aldri skulle vært oppe på fjellet i det hele tatt. Du må nærme deg en slik ekspedisjon med ærefrykt, ha respekt for risikoen. Slik jeg ser det er ekspedisjonen farlig, men ikke livsfarlig – så lenge man er godt forberedt og ikke tar noen sjanser. Sist gang mistet jeg oksygentilførselen på 8300–8400 meters høyde. Det blir omtrent som å dykke, til slutt får du ikke puste. Nå hadde vi en plan for et slikt tilfelle, så jeg fikk aldri panikk, og det løste seg greit.

– Hvordan er pustefølelsen på 8000 meter, i dødssonen?

– Det kan sammenlignes med å være i bakrus, samtidig som du sliter med pusten. Mange sliter med søvnen fordi de rett og slett ikke får puste nok, selv om de får tilført oksygen. Heldigvis har ikke jeg akkurat det problemet.

Trege øyeepler

Kuldegradene kan bli riktig slemme på 8500 meters høyde. Ned mot minus 50 er ikke sjeldent. Forfrysningsskader forekommer. Men ikke nødvendigvis bare på fingre og tær.

– Mange opplever forfrysninger på øyet. At øynene rett og slett fryser til. Selv har jeg aldri opplevd det, men jeg merket tydelig at øyeeplene gikk litt saktere enn ellers. Det er nokså ubehagelig.

Forfrosne øyne; jo da, det er fullt mulig å forestille seg ubehaget. Grotli unngikk skader på forrige tur, men det tok lang tid før han var helt restituert.

– Det tok flere måneder før jeg var tilbake i vanlig slag. Jeg veide rundt 90 kilo da jeg dro, 69 da jeg kom hjem. I høyden er hjertefrekvensen mye høyere, forbrenningen likeså, samtidig som du ikke har matlyst. Det er en ekstremt effektiv slankekur!

I hvilken retning vil Knut Grotli klatre når han kommer hjem fra karrierens andre Everest-ekspedisjon?

– Nå begynner ungene mine å bli store nok til å være med. En familietur i et av de lavere og mer tilgjengelige områdene av Himalaya, kunne vært noe. Når du står på toppen av et fjell er det bare ett ord som kan beskrive følelsen: Magisk.

Artikkeltags