Kråkstinger og skisokninger på sommerferie

På telttur: På biltur til Dovre i 1934. Bilen er parkert og teltet er slått opp på et idyllisk sted. Den gangen var det smått med campingplasser. I stedet måtte man finne passende steder til teltet i nærheten av veien. Fotograf ukjent. Alle foto: Utlånt av Ski bibliotek/Ski historielag

På telttur: På biltur til Dovre i 1934. Bilen er parkert og teltet er slått opp på et idyllisk sted. Den gangen var det smått med campingplasser. I stedet måtte man finne passende steder til teltet i nærheten av veien. Fotograf ukjent. Alle foto: Utlånt av Ski bibliotek/Ski historielag

Av og
Artikkelen er over 5 år gammel

I våre dager har de fleste både tre og fire ukers sommerferie, men slik har det selvsagt ikke vært bestandig. Utviklingen har pågått over mange år og henger sammen med velstandsutviklingen i det norske samfunnet. (Se bildeslide i toppen av artikkelen).

DEL

SKI: Denne sommeren står gamle ferieminner i fokus i Ski bibliotek. I underetasjen her kan du se over 200 feriebilder, de fleste fra 1930- og 40-tallet. Mange av bildene er organisert i reiser slik at du kan følge de ferierende på turen enten den gikk til Sørlandet, Dovre, Trondheim, Gøteborg, København eller andre steder.

Dersom vi går 100 år tilbake i tid, til 1914, var betalt ferie ingen selvfølge. Den gangen hadde bare 20 prosent av de fagorganiserte et slikt gode. Utviklingen skjøt imidlertid fart i de kommende årene og i 1928 gjaldt denne ordningen nesten alle de fagorganiserte.

På slutten av 1930-tallet ble det innført flere goder som de fleste fikk glede av. I 1936 ble det lovfestet åtte timers arbeidsdag og ni dagers ferie i alle yrker. Alle tariffavtalene som LO og NAF forhandlet frem, fikk nå inn bestemmelser om to ukers ferietid. Folk fikk altså mer fritid, og sportslige utfoldelser i skog og mark ble et massefenomen. Dette førte til økt salg av telt, hengekøyer, kanoer og annet friluftsutstyr.

Flere biler

Samtidig økte også salget av motorkjøretøyer. I 1914 var det i underkant av 1.000 personbiler her i landet. Dette antallet økte kraftig utover på 1920- og 30-tallet. Ved utgangen av 1939 rullet nær 63.000 personbiler rundt på norske veier. I tillegg kom en rekke lastebiler slik at antall biler totalt sett var ca. 100.000.

Amerikanske biler dominerte markedet. Tollreglene var utformet slik at det var billigere å importere bilene i deler og deretter montere de i Norge, enn å importere hele biler. Derfor grodde det opp en rekke monteringsfabrikker flere steder i Norge, blant annet ved Kambo utenfor Moss, på Strømmen og i Oslo.

Flere dro på ferie

De mulighetene økt fritid og lettere tilgang til transport førte til, gjorde at mange utover på 1930-tallet benyttet sjansen til å legge ut på landeveien. Mange pakket nistekurven og dro på søndagsutflukt med bil. Turene kunne da gå til byer, tettsteder og severdigheter i nærheten.

Flere dro også på ferie, men reisene begrenset seg ofte til Sør-Norge eller kanskje over grensen til Sverige og Danmark. Det var vanlig å ha med telt og overnatte ute i det fri. Maten ble gjerne tilberedt på medbrakt primus.

Folk dro selvsagt ikke bare på ferie med bil. Dette var først og fremst forbeholdt de med god økonomi. Det rimeligste var jo å ta seg fram ved hjelp av egen muskelkraft og mange hadde muligheten til å skaffe seg en sykkel. Der kunne de surre fast telt, sovepose og bagasje og legge i vei.

Et annet forholdsvis rimelig alternativ var å skaffe seg motorsykkel og dra på tur med den. Da gikk det gjerne an å ha med en passasjer også. Rundt 20.000 motorsykler var ute i trafikken i 1939. I tillegg var det mange som benyttet offentlig transport som buss, tog og båt til å komme seg ut på tur i ferien.


Trykte kilder:
Bertheau, Øistein: Made in Norway? Historien om forsøk på bilproduksjon i Norge, Norsk teknisk museum, Oslo 1991.
Kjeldstadli, Knut: Et splittet samfunn, 1905-35, Aschehougs Norgeshistorie, bind 10. Aschehoug, Oslo 1994.
Lange, Even: Samling om felles mål, 1935-1970, Aschehougs Norgeshistorie, bind 11, Aschehoug, Oslo 1998.
Mykland, Knut (red.): Norges historie, bind 13, Cappelen, Oslo 1988.

Nettkilder:
Statistisk årbok 1928: http://www.ssb.no/a/histstat/aarbok/1928.pdf (tabell 87).
Statistisk årbok 1940: http://www.ssb.no/a/histstat/aarbok/1940.pdf (tabell 135).
Teknisk museum: Ferieliv og campingtid

Artikkeltags