Teatersjefen som plutselig ble synlig

Nasjonen er død, leve teatret: Teatersjef Bo Anders Sundstedt ved Akershus teater, her foran en kjent og kjær figur fra filmen. -  Det er ingen grunn til å feire en avlysning, men vi kunne ikke sende ut forestillingen «Nasjonen» uten å ha publikum i salen. foto: bjørn V. sandness

Nasjonen er død, leve teatret: Teatersjef Bo Anders Sundstedt ved Akershus teater, her foran en kjent og kjær figur fra filmen. - Det er ingen grunn til å feire en avlysning, men vi kunne ikke sende ut forestillingen «Nasjonen» uten å ha publikum i salen. foto: bjørn V. sandness

Artikkelen er over 5 år gammel

Teatersjef Bo Anders Sundstedt (50) føler det som om han har gått gjennom en tørketrommel det siste året. Rotasjonen tiltok da han avlyste den absurde kome-dien «Nasjonen».

DEL

SKI: Hvorfor stoppet du forestillingen som skulle rundt i Akershus, du var jo også selv instruktør?

- Fordi vi ikke solgte billetter. Så enkelt. Det er ikke smart å sende ut skuespillere på turné uten særlig publikum. Den sjansen kunne vi ikke ta.

- Det var ingen lett beslutning, men det mest ansvarlige, svarer han uten å nøle.

Klør seg i hodet

- Akershus teater er jo et offentlig teater og fordi forestillingen var en del av 200-års markeringen for grunnloven er det vel også en forpliktelse å gjennomføre spilleplanen?

- Selv om Akershus teater er et offentlig støttet teater er det grenser for hvor langt vi kan drive det, presiserer teater- sjefen full av ansvarlighet.

- Vi hadde en markedsinnsats som var ekstraordinær i forhold til hva som er normalt for teatret. Det ga ikke uttelling og da måtte vi ta konsekvensen av det.

Etter en kort pustepause: - Det er kostbart å sende ensemblet ut på turné når billettinntektene uteblir.

- Jeg klør meg fortsatt i hodet og lurer på hva vi gjorde galt. Det ropes høyt om at norsk teater må være modigere og skape ny norsk dramatikk. Det var jo nettopp det vi gjorde, vi tok det på alvor.

- Klart jeg er skuffet, det er ingen grunn til å feire at teaterforestillingen ble avlyst.

- Andre arrangementer så langt i år tyder ikke på at grunnlovsjubileet som salgsfaktor er en sterke merkevare.

Riksteatrets mann

Bo Anders Sundstedt har vært teatersjef for ditt og mitt teater, altså Akershus teater, i et drøyt år. Det var det nok ikke så mange som visste før han tidligere denne måneden måtte forsvare hvorfor han avlyste storsatsingen «Nasjonen».
Rollelisten bestod av flere kjente skuespillere og den populære artisten Egil Hegerberg hadde sin teaterdebut i en av hovedrollene. Han fikk avbrutt teaterkarrieren før den begynte og var forståelig nok veldig skuffet.
Det er likevel mange som vil huske Bo Anders Sundstedt fra scenen, gjennom 25 år på Riksteatret, hvor han har vært dukkespiller, skuespiller og regissør. Det var også her han hadde sin læretid.
Tiden på Riksteatret hadde emn rekke avbrudd for andre oppdrag både bak og på scenen i inn- og utland. Blant annet som instruktør for en fjernsynsserie på Sri Lanka gjennom et helt år.

Ville ikke plukke navlelo

I forestillingen «Dickie Dick Dickens», underverdenes overmann, på Oslo Nye Teater for få år siden, leverte han en kraftprestasjon som burde ha kvalifisert til humorprisen. Det handlet om dukker og opp-hakking av grønnsaker.

- Hvorfor bestemte du seg for å satse på en karriere på scenen?

- Det var ikke noe selvfølgelig valg. Jeg hadde studert historie og klassisk arkeologi og kunne kanskje blitt en brukbar arkeolog, men jeg var på full fart inn i italiensk språkstudium da jeg i stedet valgte en elevplass ved Riksteatret i tre år.

- Da hadde jeg drevet med teater i mange sammenhenger, både Folloteatret i Ski og da jeg studerte i Oslo.

- Etter at jeg var ferdig med videregående i Ski hadde jeg tenkt å søke Teaterhøgskolen, men jeg ville ikke gå sammen med disse selvopptatte unge menneskene.

- Jeg kan ikke tilbringe livet med å plukke navlelo, iallfall ikke andres, tenkte jeg den gang.

Dristighet krever penger

- Nå skjønner jeg at det ikke behøver å være et negativt utgangspunkt å være litt selvopptatt. Det ligger i skuespillerfagets natur, sier han en smule ettertenksom.

Det skal mer enn en avlys-ning til for å knekke teatersjef Sundstedt, som snakker både mye og fort. Han har nemlig en klar filosofi: Han er for bredde.

- Betyr det å satse både på det sikre og det eksperimentelle?

- For så vidt. Det handler om en balansegang. Å satse på det usikre, betyr at teatret må ha rygg til å bære det økonomisk.

- Jeg håper ikke det virker sutrete, men skal vi ha muskler til å satse dristig, og kunne besøke alle kulturhusene i fylket, så trenger vi mer penger.

- Akershus teater er kraftig underbudsjettert og er i særklasse teatret med minst subsidierte billetter i hele landet, understreker han med tydelige fakter.

Nye tider, nye tanker

- I dette bildet må vi ikke glemme at Akershus teater lenge har vært god på produksjon av forestillinger for barn og unge. Men vi ønsker også å skape forestillinger for barn under skolepliktig alder. De har lite med tilbud i dag.

- Mangfoldsatsingen er også et tema, at vi har ansvar for å inkludere flere i teaterarbeidet, også administrativt.

- Monokulturen er i ferd med å dø ut, vi må ha nye tanker for andre kulturer. Det er en positiv utvikling.

- Du har avviklet ikke bare «Nasjonen», men også nedlagt prosjektet P:unkt, som jo hadde synliggjøring av innvandrere som målsetting?

- Det skulle ikke vare evig og lå litt på siden av hva teatret skal bruke penger på. Det var først og fremst et sosialt prosjekt.

- Jeg ser for meg at beslektede prosjekter eventuelt kan gjennomføres basert på andre former for samarbeid.

Ut av usynligheten

- Til å være teater for hele fylket, er ikke Akershus teater særlig synlig i Follo-regionen?

- I de elleve årene teatret har eksistert har hovedoppgaven vært å produsere forestillinger for Den kulturelle skolesekken (DKS), det gjelder også i Follo-kommunene.

- Da blir vi ofte litt usynlige i offentligheten.

- Akershus teater holder til i Lillestrøm kultursenter og da jeg skulle på jobbintervjuet, var det vanskjelig å finne ut hvor teateradministrasjonen holder til.

- Det er noe av det jeg har brukt tid på: løfte teatret ut av usynligheten.

- Hvorfor søkte du på jobben som teatersjef?

For første gang tenker han noen sekunder. mange sekunder, griper om den varme kaffekoppen, dagens fjerde. Og klokken er ikke mer enn ti på formiddagen.

- Jeg var kommet til et punkt i livet da jeg følte meg voksen nok. Det var første gang jeg søkte på en jobb fordi jeg tenkte det ville være utfordrende og spennende å gjøre et slags «gründer-arbeid».

- Akershus teater er et prosjektteater uten fast ansatte og skuespillere og med bare fem i administrasjonen.

- Oppdraget mitt er å finne en plattform som er samlende for teatret.

Renser hodet til sjøs

- Når du ikke er på jobb og tenker teater...?

- Jeg er medlem av Drøbak Kajakklubb og når jeg skal rense hodet drar jeg ofte på lange overnattingsturer til de ytterste skjær. Alene eller sammen med andre.

- Jeg har padlet langs hele svenskekysten under ganske tøffe forhold og med tre meter høye bølger.

- Kona mi er dykker, så hun går dypere enn jeg, men jeg går mye lenger, ler teatersjefen.

- Dessuten er hun halvt italiensk, så vi er mye i Italia. Vi gleder oss til å reise dit til sommeren.

- Savner du ikke å stå på scenen selv?

- Jo!

Svaret kommer kontant.

- Det er fantastisk å stå på scenen når publikum gir deg energi tilbake. Det er gledesfylt.

- Men jobben min nå handler om å dyktiggjøre andre. Jeg føler ikke lenger at jeg behøver å bevise så mye fordi jeg har en indre motivasjon og føler meg trygg.

Tenkepause. Veldig kort.

- Jeg ser ikke bort fra at jeg kommer til å stå på scenen igjen.

Klikk deg tilbake til forsiden av ØB.no her

Artikkeltags