Paul dro til Kos­ter med Klos­ter i ka­jakk

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Paul Olai-Olssen (46) fra Kol­botn els­ker å opp­le­ve na­tu­ren ale­ne, men sier ikke nei takk til spen­nen­de men­nes­ker han tref­fer på sin vei.

DEL

FOLLO: Da Paul satt å ding­let med bei­na på bryg­gen på Skjær­hal­den på Hva­ler en varm som­mer­dag i juli, ante han ikke hva som ven­tet ham de nes­te ti­me­ne.

Rederisønnen

I hav­nen la en båt elegant til og Paul var ikke sen med å for­tel­le ei­e­ren det­te.
Det vis­te seg å være re­de­ri-søn­nen Per Klos­ter som satt bak ro­ret.

– Jeg had­de in­gen anel­se om hvem det var og jeg ble både glad og over­ras­ket da jeg ble invitert på båttur til Kos­ter.

Der fikk jeg mye av hans his­to­rie og han var langt fra det jeg for­bandt med det å være en riking. Vi toppet blåskjellsuppe og godt selskap med å springe nakne i Kosterhavets soloppgang, sier Olai-Olssen.

Grun­nen til at pad­le­ren satt på nett­opp den­ne bryg­gen og traff på nett­opp den­ne man­nen, er at Olai-Olssen man­ge uker i for­ve­ien had­de fått et opp­drag fra TV8 om å lage en do­ku­men­tar på en rei­se i ka­jakk i na­bo­la­get. Det ble til en ka­jakk­tur fra Lil­le­strøm, ned Glom­ma til Fredrikstad og opp Os­lo­fjor­den til Aker Brygge.

Her skul­le han, foruten ­om å pad­le, se hva og hvem han traff på sin vei og lag­re det­te på tape, slik at det kan­skje kun­ne in­spi­re­re and­re til å ta den sam­me ru­ten, el­ler i det minste få et inn­blikk i hva som rø­rer seg langs Glom­ma og fjor­den inn mot ho­ved­sta­den.

– Det gjel­der å fo­ku­se­re på kort­reis­te opp­le­vel­ser. De er gode både for deg og for mil­j­øet. Jeg har gang på gang skam­met meg un­der­veis, over hvil­ke per­ler jeg ikke har vært klar over så kort avstand hjem­me­fra. I til­legg har jeg fak­tisk følt at jeg har vok­st som men­nes­ke og at min til­hø­rig­het til om­rå­det har økt.

– Det er et stort pri­vi­le­gi­um å fråt­se i alle dis­se ste­de­ne og per­son­lig­he­te­ne, og en gle­de å for­mid­le opp­le­vel­se­ne vi­de­re.

Sel­ve tu­ren tok cir­ka 10 uker og han had­de med meg seks uli­ke vi­deo­ka­me­r­aer til å for­evi­ge det hele.
I lø­pet av rei­sen var han inn­om kraft­verk i Glom­ma for å se hvor­dan de job­bet, han traff en ME-syk mann som had­de til­bragt 13 år i stum­men­de mør­ke, men som på mi­ra­ku­løst vis had­de kom­met til hek­te­ne igjen.

I tillegg tok Olai-Olssen turen innom Bastøy fengsel. Dette er et fengsel med en form for åpen soning. Han brukte litt tid og noe mailkorespodanse for å få ta med seg kamere og bevege seg fritt innenfor murene. En av de første personene han traff på var Nokas-dømte Erling Havnå.

– Han fortalte om sin tid i full isolasjon og hvordan han overlevde dette ved å gå i sirkel rundt på gulvet. Han virket som en sterk og oppegående person, sier Olai-Olssen.

Blond bu­deie

Han fikk være med en red­nings­skøy­te og so­vet over der.
Det top­pet seg da han i ka­jak­ken pas­ser­te Hå­øya og så, til sin sto­re og gle­de­li­ge over­ras­kel­se, så en nes­ten na­ken dame lå og sol­te seg på et sva­berg ned mot van­net.

– Jeg bare måt­te inn å sjek­ke hva det­te var. Hun var så lys og fa­ger. Hun var hel­ler ikke vond å be om en prat. «Hei, jeg er sjefsbudeia her på øya», sa den vak­re da­men. Det vis­te seg å bli en fan­tas­tisk dag på en øy jeg ikke kjen­te så godt fra før, sier Olai-Olssen.

I lø­pet av ti­me­ne han be­fant seg på øya, fikk han prø­ve seg på melk­ing av en av gei­te­ne, i til­legg til at han fikk sma­ke på hjem­me­la­get geit­ost.
De har som mål at denne osten skal bli Nor­ges bes­te. De ba­ker også brød, slik at de som kom­mer for­bi skal få seg en mat­bit.

– Det dis­se men­nes­ke­ne gjør på øya er bare fan­tas­tisk. I til­legg til dei­lig ost og brød, gjø­res det en fe­no­me­nal inn­sats i å be­va­re na­tu­ren, slik at det på de de­le­ne av øya det fak­tisk er mulig å ferdes på de delene av øya der det er lov. Det er det gei­te­ne som skal ha æren for. De bei­ter og hol­de ve­ge­ta­sjo­nen nede, sier Olai-Olssen.

Det­te er ikke før­s­te gang, Kol­botn-man­nen er på tur. Det hele star­tet med en lang syk­kel­tur i 1989. Da satt Olai-Olssen seg på syk­ke­len på Kol­botn og ga seg ikke før han var i Af­ri­ka.

Nærmere egne tanker

Si­den den gang har tu­re­ne blitt både man­ge og lan­ge, og de fles­te er lag­ret på vi­deo og sendt ut til det gan­ske land.

– Jeg job­bet med TV2 i cir­ka 10 år. Det er der jeg lær­te det vik­tig­ste ved å vi­deo­fil­me egne rei­ser. Jeg har siden den gang klart alt selv og tri­ves også best med det, sier Olai-Olssen.

– Hvor­dan er det å all­tid rei­se på lan­ge tu­rer uten rei­se­føl­ge?

– Helt su­pert! Det vir­ker som de fles­te forbinder det å være alene med det å være en ta­per. Det me­ner jeg er helt feil. Jeg har det utro­lig godt ale­ne. Da er jeg nær­me­re mine egne tan­ker. Jeg sy­nes vi dyn­ger på for mye in­for­ma­sjon i hver­da­gen og for­dø­yer for lite, sier han.

Artikkeltags