Blir mo i knærne av Kristin Halvorsen

STORT EN­GA­SJE­MENT: Hos­pi­tant­job­ben på Stor­tin­get for SV tar mye av ti­den hans.

STORT EN­GA­SJE­MENT: Hos­pi­tant­job­ben på Stor­tin­get for SV tar mye av ti­den hans.

Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

OPPEGÅRD/OSLO: Den en­gel­ske bes­te­mo­ren var en svo­ren kon­ser­va­tiv. Selv ser han ut som en ung John Ma­jor. Men det po­li­tis­ke hjer­tet til Ni­cho­las Wil­kin­son er rødt som blod.

Man­ge kjen­ner Op­pe­gård-gut­ten Ni­cho­las Wil­kin­son som lo­kal­po­li­ti­ker for Op­pe­gård SV. Han ble valgt inn i kom­mu­ne­sty­ret i 2007 og mar­ker­te seg som fast spal­tist i ØB på sam­me tid. Han had­de tre års per­mi­sjon mens han stu­der­te, i in­ne­væ­ren­de pe­ri­ode er han va­ra­re­pre­sen­tant.

«SV-gut­ten» har ruk­ket å bli 25 år – el­ler «halv­veis til 50», som han for­mu­le­rer det selv. Nå er han til­ba­ke i gam­le­lan­det et­ter fire år som stu­dent i Man­ches­ter, med en mas­ter i po­li­tisk øko­no­mi som tel­len­de re­sul­tat.

Et po­li­tisk ta­lent

«Men det er vel ikke ak­ku­rat råd­hu­set på Kol­botn vi ser i bak­grun­nen på bil­det», ten­ker an­ta­ge­lig du. Kor­rekt. Mis­ter Wil­kin­son har hatt Stor­tin­get som ar­beids­sted si­den 15. ja­nu­ar i år. Han er hos­pi­tant i stortingsgruppa til SV.

– Som Ole Paus i sin tid spur­te Ben­dik Rug­aas i en sang: Hvor­dan i hel ... fikk du den­ne job­ben?

– Jeg søk­te på den, og fikk den, sva­rer Ni­cho­las, slår seg på lå­ret og la­ter som han gap­skrat­ter av egen re­plikk. Det er liv i Wil­kin­son. Det mer­ket nok både in­for­ma­sjons­le­der Tone Foss As­pe­voll og de and­re som les­te søk­na­den hans også.

– Ni­cho­las vis­te kunn­skap, in­ter­es­se og en­ga­sje­ment for po­li­tikk. Han har vært ak­tiv i SU, og job­bet i lo­kal­po­li­tik­ken, og vi kjen­ner et ta­lent når vi ser et, ly­der skuss­må­let fra in­fo­sje­fen i SVs stor­tings­grup­pe.

SV-gruppas po­tet

Når vi kom­mer inn på kon­to­ret til Ni­cho­las, har han først så vidt tid til å snak­ke. El­ler det vil si han skrav­ler i vei mens han job­ber. Sek­re­ta­ri­ats­le­der Ca­mil­la Bak­ken Øvald stik­ker ho­det inn og lu­rer på om hos­pi­tan­ten har lagt ut ta­len til SU-le­de­ren på nett ennå. Dess­uten er det man­ge hen­ven­del­ser på Face­book og Twit­ter som skal be­sva­res. Ni­cho­las tar seg av det også. Så må han over­vå­ke ny­hets­bil­det, lete et­ter ak­tu­el­le sa­ker for SV å føl­ge opp – in­for­ma­sjons­de­len av job­ben.

Råd­giv­nings­ar­bei­det er i for­bin­del­se med stor­tings­ko­mi­te­ene. For hver ko­mi­té har vi en grup­pe som be­står av stor­tings­re­pre­sen­tan­ten og råd­gi­ver­ne på fel­tet. Jeg er nå i uten­riks og for­svar. Jeg mø­ter også i «stor­frak­sjo­nen», hvor de rød­grøn­ne par­ti­enes re­pre­sen­tan­ter mø­tes, som ut­vik­lings­mi­nis­ter Heik­ki Holm­ås (SV), uten­riks­mi­nis­ter Es­pen Barth Eide (Ap) og for­svars­mi­nis­ter Anne-Gre­te Strøm-Erich­sen (Ap), for­kla­rer han.

Det­te skal Wil­kin­son dri­ve med frem til val­get i sep­tem­ber.

– Si­den 15. ja­nu­ar har du blåst rundt som en vir­vel­vind i SVs tje­nes­te. Hva har du lært?

– Jeg har lært meg hvor­dan full saks­gang i en stortingssak er. Den­ne job­ben har også gitt meg et langt bed­re over­blikk – som igjen gjør meg i stand til å se gode løs­nin­ger i uli­ke po­li­tis­ke spørs­mål, me­ner Wil­kin­son. Li­ke­vel er det ikke en benk i stor­tings­sa­len som er 25-år­in­gens mest akut­te am­bi­sjon.

– Nå har Akers­hus SV en fan­tas­tisk topp­kan­di­dat i Bård Ve­gar Sol­hjell og vi har svært gode kan­di­da­ter på lis­ten el­lers. Jeg øns­ker meg der­for ikke inn på lis­ten nå. På lang sikt tror jeg ikke det fin­nes en bed­re jobb enn å kjem­pe for mil­jø og rett­fer­dig­het på Stor­tin­get hver dag.

Hus­varm, men re­spekt­full

Wil­kin­son har al­le­re­de blitt hus­varm på «tin­get», selv om han be­ve­ger seg med ær­bø­dig­het og re­spekt når han vi­ser oss rundt. Le­der Au­dun Lys­bak­ken has­ter for­bi med råd­gi­ver­ne, de så­kal­te «spin doctors», på slep. Han rek­ker en stutt «Ni­cho­las er en topp kar», blun­ker med øyet, før han for­svin­ner rundt hjør­net. Barne-, li­ke­stil­ling- og in­klu­de­rings­mi­nis­ter, Inga Mar­te Thor­kild­sen, skvi­ser inn et has­tig «å hei» i trappa opp til vand­re­hal­len, der blant and­re TV2s Trude Tei­ge sit­ter og ven­ter.

– Det gir en spe­si­ell stem­ning bare å gå rundt her, me­ner Ni­cho­las.

– Plut­se­lig duk­ker de opp, alle de sto­re, fort­set­ter han. Han har møtt de fles­te av dem, men det er en han næ­rer en viss ære­frykt for. Hun som iføl­ge Wil­kin­son all­tid «har stått støtt i stor­men», og er hans po­li­tis­ke for­bil­de: Kris­tin Hal­vor­sen.

– Hun er et idol. Tenk hvor­dan hun har end­ret det nor­ske sam­fun­net, blant an­net når gjel­der bar­ne­ha­ge­ne og re­sul­ta­te­ne i sko­len. Når hun kom­mer inn i et rom, blir det helt stil­le. Jeg blir helt mo i knær­ne av Kris­tin Hal­vor­sen, inn­røm­mer Ni­cho­las Wil­kin­son.

Vel­stand og so­si­al sam­vit­tig­het

At han valg­te venst­re­si­den av po­li­tik­ken, var alt­så ikke gitt. Bes­te­mo­ren var en li­den­ska­pe­lig Tory (kon­ser­va­tiv), fa­ren er psy­kia­ter og hol­der hus i Bæ­rum. Mis­ter Ni­chol­son er på de fles­te må­ter plas­sert blant de kon­di­sjo­ner­te.

– Ja da, jeg kom­mer fra en vel­stå­en­de fa­mi­lie og jeg har all­tid hatt det jeg tren­ger til­gjen­ge­lig på spi­se­bor­det. Jeg sier jo ikke «nei takk» til alt det­te, men jeg me­ner at fle­re læ­re­re er vik­ti­ge­re enn at jeg får kjø­pe meg en eks­tra dup­pe­ditt. For meg hand­ler po­li­tikk om å pri­ori­te­re og jeg vil være med å sør­ge for at vi får en mer rett­fer­dig for­de­ling i sam­fun­net vårt.

– Men hvor­for SV frem­for, la oss si, Ar­bei­der­par­ti­et?

– Se på mil­jø­po­li­tik­ken, da, og sko­le­po­li­tik­ken. Sko­le og mil­jø! Kun­ne jeg ha vært en Ap-er? Ald­ri! Stol på de små! Mes­ser han. Og fort­set­ter, med en hyt­ten­de neve, rik­tig­nok god­lynt, i væ­ret. Skyt­set ret­tes nå mot de bor­ger­li­ge.

–De vil sel­ge bar­ne­ha­ge­ne og sen­de kvin­ne­ne til­ba­ke til kjøk­ken­ben­ken. Høy­re­par­ti­ene tror de har vun­net val­get al­le­re­de. Det tror ikke jeg!

– Opp­slut­nin­gen til par­ti­et ditt har lig­get rundt sper­re­gren­sen en stund. Hva skal til for å få SV på of­fen­si­ven igjen?

– Jeg vet man­ge er eni­ge med oss i at vi må ver­ne Lo­fo­ten, styr­ke sko­len og star­te en grønn kollektivrevolusjon. Jo mer vi snak­ker po­li­tikk, jo bed­re gjør vi det, og i val­get skal vi over­ras­ke alle!

Vil ikke være broi­ler

Så er han alt­så en type øko­nom, Ni­cho­las. Er det en frem­ti­dig fi­nans­po­li­tisk tals­mann for SV i em­ning?

– Det blir i så fall langt frem i tid. Jeg har ikke lyst til å være noen broi­ler, men jeg els­ker øko­no­mi og tall. Egent­lig er jeg helt tall­nerd. Jeg så en jobb i SSB her om da­gen som jeg kun­ne tenkt meg. Tror det er lurt å skaf­fe meg litt ar­beids­er­fa­ring før jeg even­tu­elt for­sø­ker å bli po­li­ti­ker på hel­tid.

Hva er så de vik­tig­ste lo­ka­le sa­ke­ne han vil kjem­pe for i ti­den som kom­mer?

– Alt! Men tre helt kla­re pri­ori­te­rin­ger:

1. Ny svøm­me­hall
2. So­si­al­læ­re­re til hver ung­doms­sko­le
3. Om­for­de­le slik at de som har minst får mer – ei­en­doms­skatt inn, av­gif­ter ned, sier Ni­cho­las Wil­kin­son. Med hjer­tet uten­på SV-T-skjorta.

LES FLERE HISTORIER HER!

Artikkeltags