Nå er denne blodsugeren aktiv i skogen

Hjortelusflua fotografert i skogen i Kroer.

Hjortelusflua fotografert i skogen i Kroer. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Høsten er tiden da den blodsugende hjortelusflua kan angripe folk. På søndagens skogtur ble avisas fotograf angrepet, og bilder ble dermed sikret.

DEL

ÅS: Avdelingsdirektør Preben Skrede Ottesen i Folkehelseinstituttet (FHI) skriver på instituttets hjemmeside at hjortelusflua Lipoptena cervi er en blodsugende parasitt på hjortedyr som rådyr, elg og hjort. Om høsten kan den ofte lande på mennesker, som vanligvis ikke stikkes. Skulle det skje, kan stikket klø i lang tid.

Ifølge Ottesen finnes det over 150 ulike lusfluer i verden. I Norge finnes åtte, hvor den siste er den nyankomne hjortelusflua. Siden den kommer på høsten, kan den være meget plagsom for folk som bruker skogen til bær- og sopptur eller jakt. Det skriver Ås Avis.

Kaster vingene

Hjortelusflua, også kalt elgflua, er flat og krabbeliknende med kraftige klør på beina. Hodet er bredere enn langt. Antennene er små og sitter innsunket i små groper. Kroppslengden er 4,5 til 5,0 mm. Den fødes om høsten med vinger, men kaster vingene ved funn av vert.

Korte vingestumper blir stående igjen. Etter første blodmåltid svulmer bakkroppen opp.

Insektsforsker

Hjortelusflua finnes over hele Europa og nordlige deler av Asia. I Norge ble den oppdaget først i 1983, på en elg ved Halden i Østfold. Jegeren er den daværende insektforsker Sverre Kobro ved Planteforsk (nå Nibio) på Ås, og bosatt på Fagerstrand.

I 2006 var den vanlig i Østfold, Akershus øst for Oslo og sørlige deler Hedmark nord til Våler, med enkeltfunn ved Elverum og Trysil, og på vestsiden av Oslofjorden fra Hurum via sørlige deler av Lier og inn i Kjekstadmarka i Asker. Den er også spredd til Sørlandet.

Ottesen mener det er all grunn til å tro at hjortelusflua med årene vil kunne opptre i alle områder der egnete verter finnes. De hjortelusfluene som slår seg ned på mennesker, hund og andre dyr vil ikke overleve da de ikke kan utvikle seg der.

Mot målet

De nyklekte voksne hjortelusfluene flyr omkring fra september til oktober på jakt etter en vert. Når dyrene oppdages flyr fluene målbevisst, rettlinjet og raskt mot målet, der de straks tar tilhold i hår og pels. Om de ikke finner en vert innen fem dager, vil de høyst sannsynligvis dø.

For de som finner en vert, vil de tilbringe resten av sitt liv på denne. Vingene kastes umiddelbart etter landing, og lusflua kan aldri fly igjen. Bare noen korte vingestumper sitter igjen. Etter landing vil den søke næring ved å stikke verten for å suge blod. Etter cirka 14 dager er hjortelusflua kjønnsmoden. De parer seg på verten og overvintrer på den.

Spesiell

Lusfluene har en meget spesiell livssyklus som kommer nærmest til pattedyrenes løsning på fosterutviklingen. Larveutviklingen bare tre dager, og hver hunn utvikler ca. 30 larver gjennom høsten, vinteren og våren. Etter fødselen går forpuppen i løpet av en time inn i det ekte puppestadium, som faller snart ut av pelsen og blir liggende på bakken fram til neste høst, hvor den klekker.

Beskyttelse

Det er ikke lett å beskytte seg mot hjortelusflua. Vanlige myggmidler gir liten beskyttelse. Det gjelder å plukke dem av seg så raskt som mulig etter at de har landet. Å klemme dem i hjel er ikke mulig mot hud, da de er læraktige og flate.

Det beste er å knipe dem med fingrene. Har de alt kastet vingene, vil de ikke ha mulighet til å oppsøke andre dyr eller mennesker. Fra hår kan de med fordel kjemmes ut med kam.

Gammelt funn

Selv om hjortelusflua er et nytt problem i Norge, er den dokumentert som et problem alt for 5200 år siden. Steinaldermannen "Ötzi" ble i 1991 funnet halvt innefrosset i en isbre i Alpene på grensen mellom Østerrike og Italia. Klesdrakten av strå har ved grundige analyser vist seg å ha godt identifiserbare deler av fire ulike hjortelusflueindivider. Han hadde trolig fått dem på seg under sin vandring gjennom skogsområder fra lavlandet til høyfjellet, skriver Ottesen avslutningsvis på Folkehelseinstituttet sine hjemmesider.

Forkehelseinstituttets side om hjortelusflua

Artikkeltags