Hva er det med politikerne i Ski? De begår de samme syndene som sine forgjengere har gjort de siste 40 årene

REVET: Sand i Waldemarhøyveien er revet.

REVET: Sand i Waldemarhøyveien er revet. Foto:

Av

Flere av våre folkevalgte var knapt født den gangen, så de har kanskje ikke fått med seg tidligere kamper for å beholde våre gamle hus?

DEL

MeningerI 2016 kunne tidligere ordfører melde at det 140 år gamle huset i Waldemarhøyveien 1 (Sanderborg) skulle rives fordi det stod på feil plass. Alle de gamle trehusene i Ski sentrum har også stått på feil sted. Mange har prøvd å få dem flyttet til Waldemarhøy, men forgjeves. Markedskreftene har vunnet hver gang. Og, hva er greia med å verne hus post mortem? Sand skysstasjon, som har stått på andre siden av jernbanen, ville i dag blitt vernet! Og hva med Wergelands Minde - Henrik Wergelands gamle «Hjerterom»? Det er synd at det ble flyttet fra hovedstaden til Ski i 1884. Hadde det blitt plassert i en annen kommune, hadde det nok overlevd og kanskje vært et museum – i hvert fall en attraksjon. Det får vi aldri vite, for i politikernes iver etter å slette historie, også i 2019, står vi ganske ribbet tilbake i Ski sentrum. Kanskje føler de seg fremsynte, men for meg føles det akkurat motsatt, da det ikke er fremsynt å være historieløs.

I en artikkel i ØB i 2008 leser jeg at Wergelands hus fra 1845 ble revet i 1987 etter å ha stått i Nordbyveien i 100 år. Lokalhistoriker Sten Lindblad uttalte seg og sa at huset måtte gi tapt for fremskrittet. Det var forespeilet en 12 etasjes blokk der med 46 leiligheter, men det var det ikke plass til.

«Fremskrittet» endte med Skeidarbygget og en rundkjøring.. «Vår nasjonalhelts siste bolig kunne vært flyttet til bygdetunet ved Waldemarhøy.» Wergelands hus kunne dermed satt Ski på kartet hver 17. mai. Han var tross alt opphavsmannen til vår feiring av nasjonaldagen. Lindblad konkluderte med; «Vi har alle blitt litt fattigere.»

Slik føler jeg det nå også, da jeg hver dag må forbi det åpne såret hvor Sanderborg har stått i mange generasjoner. Det ble sagt at huset ikke inneholdt noen historie, så da var det legitimt å rive det. Et 140 år gammelt hus hvor det alltid har bodd mennesker, inneholder nok historie.

Min oldefar Harald bygget ca 1915 et hus i Oppegård kommune, som ble solgt for 3 år siden. Kjøper fikk ikke rive, men utbedre. Det hadde ingen spesiell historie, og var blitt brukt som fritidsbolig de siste 50 år. Det står nå og skinner og er en fryd for øyet. Det skal bygges moderat på nabotomta, så jeg sier; Ja, takk – begge deler! En annen oldefar, Olaf Magnus, bodde på Rodeløkka i Oslo, i et hus fra 1875. På 1970-tallet klamret senere huseiere seg til de gamle husene sine der, og godt er det for nå fremstår bydelen som en landsby i byen, og huset til oldefar står fremdeles. Politikerne den gang var også lite fremsynte, og syntes at en motorvei hadde passet bedre. Det burde hjelpe å protestere, men ikke i Ski.

De berømmelige skylappene er på og politikerne ser kun løsninger fra sitt eget ståsted. Byen MÅ vokse mest mulig pga. Follobanen! Snart sitter vi som bor i Ski nærområde kun igjen med nye bygg og ingen gammel historie. Det er ikke mye igjen å ta vare på, som ikke er fredet. (Det er ikke mye som er fredet heller.) Trenger vi blokker overalt? Er det stor boligmangel? Det som er galt er at det er altfor dyrt å etablere seg. Og hva med den grønne politikken? Jeg ser at partier henger seg på «Bevar Svartskog» fordi det snart er kommunevalg og miljøpolitikk er i tiden. Fint det, men hva er gjort/gjøres i Ski annet enn at alle bør sykle?

Jeg siterer gjerne fra kronikken til Knut Olav Almås i Aftenposten 3. august, som skriver om «Byen som ikke vet sitt eget beste». Han snakker om Oslo, men det passer i Ski også.

· «I Oslo bygger stat og kommune heller nytt.»

· «Det som går tapt for alltid er historie, kontinuitet og identitet – ja, menneskenes forhold til byens arkitektur, rom og plasser.»

· «Hvorfor tenker man ikke tidligere på etterbruken ((av fraflyttede bygninger)) og involverer innbyggerne – og ikke bare utbyggerne – i prosessene?»

· «Verre enn å flytte fra er det å rive.»

· «Som riksantikvar Hanna Geiran sier det: Vi angrer aldri på bygninger vi lot stå, men ofte på bygninger vi rev.»

· «Overfylt ved fjordkanten.»

Det siste er jeg redd blir resultatet i Ski også uten at vi har en fjordkant. I Waldemarhøyveien og Skorhaugåsen kan vi forvente oss en byggeboom som politikerne nå har lagt føringer for. Utbyggerne ligger som sultne ulver og venter på byttet. Byttedyret gir seg til slutt for en betydelig sum. Det blir nok en god del mangemillionærer i Ski etter hvert. Vi får håpe at de fortsetter å bo i kommunen og ikke flytter til Østfold – eller Monaco. Ski har betydelige voksesmerter, så noen må betale for plagene.

For å komme tilbake til eiendommen Sanderborg, så var det ikke bare jeg som foreslo å flytte huset. På Facebook-siden «Hva skjer i Ski» var det mange som nevnte dette etter at vi hadde fått nyheten. Det ble tatt opp igjen i begynnelsen av juli. Denne siden blir lest av lokalpolitikerne, så de første innspillene fikk de for 2-3 år siden. I huset har det bodd folk til de ble kastet ut i februar. Ja, trekkfullt har det vært, men helt falleferdig tror jeg ikke huset var. Jeg er sikker på at det hadde latt seg gjøre å flytte huset 50 meter til Vestråtparken nedenfor Waldemarhøy. Der kunne det endelig fått øyekontakt med Hagabua, etter mange års atskillelse. Etterbruken kunne politikerne overlatt til oss innbyggere som har interesse av å bevare en del av fortiden.

I 2016 overtok kommunen Møllerenga gård på Langhus. Det var også med forrige ordfører i spissen, som er oppvokst og fremdeles bor på Langhus. STATEN bekostet mye av oppussingen. Det er kun politisk motvilje som gjør at vi nå mangler nok et autentisk hus fra «tidenes morgen» i den «gamle» stasjonsbyen. Det er mange som er oppriktig lei seg over at Sanderborg nå er borte, selv om det har ligget i skyggenes dal bak Næssbygget. Vi burde fått det frem i lyset!

Vi kan i hvert fall se bort i fra at Ski blir en turistby. Det turister foretrekker er gamle bygninger og utsikt. Det kan kanskje være like greit? Jeg tror imidlertid at vi kunne fått Venezianske tilstander på Waldemarhøy hvis Bane Nor hadde gjort stedet «landfast» til Hebekk-siden med en bro. Det hang jo sammen før jernbanen gravde seg gjennom den leirholdige grunnen.

Jeg ønsker meg lokalpolitikere som finner mer kreative løsninger enn det som er gjort til nå. Jeg vil ikke ha flere enstemmige vedtak. Jeg nekter å tro at alle tenker likt (det blir det dårligere beslutninger av), men mer troverdig er det at enkelte er dominerende i det politiske landskapet, mens andre står med lua i hånda. Kan man ikke stå i stormen, eller er lett å manipulere, får man gjøre noe annet enn å bli politiker. Jeg avslutter med å referere Erik Bye, som var en klok mann: «Politikerne må en gang lære at de er ikke våre herrer. I demokratiene er de folkets tjenere og skal stå giv akt for oss. Noen tror de er herrer, men der tar de feil!» Godt valg!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags