Viken fylkeskommune har beregnet at fylkesoppløsningen koster 377 millioner. Denne summen er likevel bare toppen av isfjellet.

I det som kalles rådsområde finans og administrasjon sier man rett ut at det ikke er igangsatt utvikling og forbedringsarbeid utover det som er nødvendig for etablering av nye fylkeskommuner. Driftsoppgaver er redusert til et minimum. Man har omprioritert all tilgjengelig kapasitet til arbeidet med å avvikle Viken og starte opp nye fylkeskommuner. Når det gjelder kontraktsoppfølging av Viken-modellen for et seriøst arbeidsliv, innrømmes det risiko for brudd som ikke oppdages. Fylkestinget har bedt fylkesrådet om å søke prosjektmidler nasjonalt og internasjonalt, slik at man får utnyttet muligheter for å finansiere prosjekter innen områder som utdanning, bærekraft, klima og miljø. Nå får vi beskjed om at oppgaven er nedprioritert pga kapasitetsutfordringer grunnet arbeidet med å etablere tre nye fylkeskommuner.

Fylkesrådsleders kontor rapporterer om lavere kapasitet til utviklingsoppgaver og systemutvikling. Rådsområde for plan, klima og miljø opplyser at det er krevende å følge opp temastrategi for biologisk mangfold. Det fylkeskommunale nivåets interne organisering får altså forrang fremfor å møte naturkrisen og mange av de andre krisene samfunnet står oppe i. Så skal det likevel sies at det har blitt jobbet godt med arealregnskap og utvikling av naturbudsjett. Det er grunn til å gi honnør til fylkesrådet og administrasjonen for videreutvikling av bærekraftarbeidet som nylig ble presentert, og som vil komme kommunene til gode. Vi mener likevel at utfordringene Viken og verden står i hadde fortjent større innsats på flere felt.

I hovedsak klarer fylkeskommunen å følge opp driften, på tross av at en del ansatte sier opp. Det er mange av de langsiktige prosessene som blir nedprioritert. Vi får vel ikke svar på alt av hva som kunne ha vært forberedt bedre for årene som kommer, om kapasiteten var større. Ville man jobbet bedre med grønn tettstedsutvikling, klimatilpasning, landbruket, beredskap eller andre felt? Ville det vært lettere å tilby rabattordninger på kollektivtransporten, eller kanskje vi kunne støttet forskning og næringsliv bedre om vi ikke hadde brukt så mye ressurser på intern fylkeskommunal omorganisering? Mye skyves på grunnet fylkesoppløsningsprosessen, blant annet arbeid med fylkeskommunalt eierskap som virkemiddel til næringsutvikling. Det nevnes at frivilligheten og kulturlivet sliter. Kunne vi ha bidradd mer? Vi vet at fylkeskommunens regionale planer skyves på til etter at de nye fylkeskommunene er i gang i 2024.

Avviklingen av Viken koster dermed ikke bare det som eventuelt dekkes av staten. Det er også alle de interne kostnadene og viktige samfunnsmål som blir forsinket. Så blir det desto viktigere å komme raskt i gang med dette når vi om et drøyt år blir Akershus, og behovet for å ta fatt i de store samfunnsutfordringene i mellomtiden har vokst seg enda mer prekære.