Jo, vi (og her er det ikke bare oss i MDG som snakker, men alle ansvarlige partier både lokalt og nasjonalt) ønsker at her skal det være mulig å leve og bo godt uten å være avhengig av egen bil i hverdagen, for en betydelig andel av dem som bor her. Det er bra for klimaet, lokalsamfunnet, arealbruken, ressursbruken og naturen.

Derfor bygger vi leilighetsbygg med 0,6 parkeringsplasser pr. leilighet når vi bygger tett rundt stasjoner, slik det nå er gjort på Langhus. Det vil si at 60 prosent av leilighetene kan kjøpes av folk som fortsatt ønsker og har behov for egen bil, mens 40 prosent forbeholdes den som ikke eier egen bil. Altså ikke alle, men noen.

For disse 40 prosentene gir det mulighet til å bo i nærheten av god kollektivdekning og områder der arealene i større grad er forbeholdt mennesker, nærnatur, og tjenestene du trenger i nærheten, framfor parkeringsplasser og store bilveier. Om også besøkende flest tar toget, skal det være fullt mulig å besøke slike områder med bil for dem som er dårlig til beins eller av andre grunner ikke kan gå, sykle eller ta kollektivt.

For mange er dette en ny måte å tenke på. Og lite sitter like langt inne som å endre bilvaner. Bilen kan være uslåelig lettvint. Jeg kjenner på det selv, etter at vi skaffet oss bil da vi fikk barn nummer tre og leiebiler flest ikke var bygget for tre barnestoler. Men kjenner jeg etter har jeg også mange gode år som privatbilfri bak meg, der en kombinasjon av gange, sykkel, kollektiv, pluss lånt eller leid bil i blant, fungerte helt fint. Jeg vil gjerne tilbake dit så fort som mulig. Særlig hvis jeg kan ha tilgang på gode dele- eller leiebiler i umiddelbar nærhet, slik vi regulerer for i nye boligprosjekter.

Like sikkert som at «hvert menneske sin bil» oppleves lettvint for den enkelte, er det utenkelig i et bærekraftsperspektiv. Tenk bare hvor mange gruver du måtte ha for å utvinne materialene til like mange biler som voksne i denne verden. Og se for deg om alle byer skulle være like bilbaserte som verstingbyene i USA, med motorveier som er like brede som de er lange. Da hjelper det lite om de er fossile eller elektriske. Både råstoffer og arealer er en knapp ressurs som vi må utnytte smart.

Kan vi leve gode liv i mindre bilbaserte samfunn enn i dag? Kan vi samtidig finne løsninger som gjør at dem som av særlige grunner er avhengig av bil for å delta eller bidra?

Selvfølgelig kan vi det. Mulighetene er uendelige. Men vil det kreve regulering, holdningsendringer og litt prøving og feiling? Like selvfølgelig.

Har jeg forstått det rett er mye av utfordringen på Langhus at nye beboere har kjøpt bolig uten biloppstillingsplass, men likevel tenkt at de skal ha egen bil parkert i nærheten. Kanskje har informasjonen vært mangelfull, kanskje har man håpet at det sikkert skulle ordne seg. Uansett viser det at ikke alle brikker faller på plass fra dag en når man gjør ting på en ny måte.

Det betyr imidlertid ikke at det ikke er grunn til å tro at det kan bli gode løsninger på sikt.

Hans Martin Enger, Gruppeleder Nordre Follo MDG, Hellerasten